Han vil reise oss opp

Foto: C. Svabø

Han vil reise oss opp

Ei jente tusler bøyd gjennom skolegården. En gutt står bøyd i et hjørne på kjøpesenteret. En kvinne på Jesu tid kunne ikke rette seg opp. Det kan være mange årsaker til at vi mennesker til ulike tider kjenner at vi blir trykket ned. Jesus ville reise mennesker opp. 

Andakt til Lukas 13,10-17 

Ei jente tusler bøyd gjennom skolegården. Hun unngår alle andre. Øynene ser ned. Ansiktet er lukket, og hodet er fullt av negative stemmer. De sier: «Du får det ikke til», «Ingen bryr seg om deg» og «Du er ikke noe verdt». Disse tankene har plaget henne i mange år. Hun vet ikke hvor de kommer fra, men hun vet at de er der. 

En gutt står bøyd i et hjørne på kjøpesenteret. Hodet vender ned, øynene stirrer på mobilen. Han leser om alt som skjer i verden. Han er redd. Hva vil skje med verden nå som Donald Trump har blitt president i USA? Hva vil skje med klimaendringene? Gutten får bare lyst til å krype under dyna, krølle seg sammen og stenge alt ute. 

En kvinne på Jesu tid kvinne gikk krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Hun var plaget av en sykdomsånd, skriver Lukas i teksten som vi hørte. Det hadde hun vært i 18 år. Var det psykisk eller fysisk? Var det tanker som bøyde henne ned, eller var det kroppen som sviktet? Vi vet ikke. 

Men dette vet vi: Jesus ville reise mennesker opp. Opp fra sykdom, og opp fra angst og triste tanker. Alle rundt Jesus visste at det ikke var lov å jobbe på sabbaten. Men Jesus brydde seg ikke om det. Jesus ville vise omsorg. Han la hendene på de syke. Kanskje strøk han dem over håret. Kanskje la han hånden sin på hånden deres eller skuldra deres. Jesus ga omsorg med hendene sine, selv når alle andre sa: «I dag må du ikke hjelpe!». For når Jesus så et menneske som hadde det vondt, spurte han seg ikke om det passet eller om han hadde tid, han bare hjalp. 

Hva trykker mennesker ned i dag? Er du en av oss som blir redd av hva som skjer i verden? Er du en av oss som av og til eller ofte har negative tanker eller stemmer i hodet? Jesus sier til oss: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Vi kan ha negative tanker, og midt i det er Gud hos oss med sin omsorg. Vi kan bli redde for verden, men uansett hva som skjer med verden, blir vi ikke forlatt av Gud. Paulus skriver: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» 

Om du blir psykisk syk: Gud er hos deg. Om du mister vennene dine: Gud forlater deg aldri. Om du må slutte på skolen: I kirka er du alltid like mye verdt. Når du og jeg en gang skal dø: Gud tar imot oss med åpne armer. 

Og Jesus lover oss: En dag skal vi bli satt fri. En dag skal vi alle få rette oss opp, slik kvinnen fikk rette seg opp. En dag skal vi være sammen og alt skal bare være godt. Ingen skal være syke eller streve med tunge tanker. Håp på det! Tro på det! Lev etter det! Og når du ikke klarer å håpe eller tro, så kom til kirka. Her bærer vi håpet sammen.