Kall

Foto: Christian Svabø

Kanskje kjenner du at det er for stort å snakke om kall i eget liv. Kanskje tenker du at kall er noe for andre, for de som vurderer å jobbe i kirka. Men reformatoren Martin Luther sa noe annet: Ethvert yrke er et kall. Hva kan vi tenke om det i dag?

Min farmor ble født i 1916 på gården Orset i Torvikbukt på Nordmøre, i en tid uten telefon og traktor. Farmor skulle få sju søsken. Livet på gården var mer dramatisk enn hva de fleste i Norge opplever i dag. Da farmor var sju år gammel døde to småsøsken av difteri rett før jul. Gården ble isolert på grunn av smittefaren, og faren hennes måtte selv kjøre til kirkegården og gravlegge barna sine. Hverdagen var også strevsom. Da farmor var 12 år gammel, gikk hun over en to mil med penger fra faren for å betale gjeld til lensmannen.

ut i verden

Farmor vokste opp på Nordmøre, men hun ville ut i verden. Hun var interessert i språk og i misjon. Hun hadde bare gått sju år på skole i Torvikbukt, men under andre verdenskrig kom hun inn på misjonsskolen for kvinner i Oslo. Og etter krigen ble hun sendt ut i verden av Det norske misjonsselskap, først på språkkurs i Geneve, og så som misjonær til Madagaskar. Farmor dro fra kjente Nordmøre til en annen kultur, et annet språk som hun skulle lære, andre planter, dyr, sykdommer og matretter. Det fantes ikke McDonalds på Madagaskar i 1947. Det meste var fremmed. Noe var farlig. Hun skulle være borte i fire år sammenhengende fra familien sin i Norge. Å reise til Madagaskar i 1947 var som å reise til månen i dag. 

Hva var det som drev farmor til å reise til Madagaskar? Noe av det var ganske sikkert eventyrlyst. Men livet som misjonær var så risikofylt og så kummerlig at det ikke bare kan ha handlet om det. Farmor hadde også et kall. Hun tenkte: «Gud har en plan for livet mitt. Gud vil ta vare på meg.» Når hun eller de fire barna hun fødte på Madagaskar ble syke, ba hun nok: «Gud, du som sendte oss hit, nå må du ta vare på oss.» 

kall i dag

Kanskje kommer du fra sammenhenger hvor det har vært snakket mye om kall, kanskje har du knapt opplevd at det har blitt nevnt. Mitt inntrykk er at det ikke snakkes så veldig mye om kall i dag. Hvorfor har det blitt sånn? Kanskje fordi det er en mer og mer politisk ukorrekt tanke at noen andre, og til og med Gud, skal ha en mening om hva som er best for ditt og mitt liv. Vi skal jo være frie til å velge. Hva skal vi da tenke om kall i dag? 

Kanskje kjenner du at det er for stort å snakke om kall i eget liv. Kanskje tenker du at kall er noe for andre, for de som vurderer å jobbe i kirka. Men reformatoren Martin Luther sa noe annet: Ethvert yrke er et kall. Å være baker eller smed er like mye en tjeneste for Gud som å være prest eller munk. Det å tenke om livet sitt som en tjeneste for Gud, er altså ikke forbeholdt de såkalt «fromme». Alle kan tenke det. Kall handler om å finne din plass i livet, hvor du får brukt de gaver og evner som Gud har gitt deg, og hvor du får oppleve at her er det meningsfullt å være. Der hvor du kan kjenne på at «Her får jeg være til velsignelse for andre, og her har jeg det godt». 

Kanskje er det mulig å smake på disse ordene på vei inn i det kommende året: Gud har et kall til meg her jeg er, og Gud vil ta vare på meg her.

Andakten ble brukt på Lederkurs for unge voksne i august 2016