Andakt: Mot til å fortelle

Mot til å fortelle

Til helga feirer vi pinse. Lukas skriver i starten av Apostlenes gjerninger: «Da pinsedagen kom, var alle samlet på et sted». Han skriver ikke mer om hvordan stemningen var i gruppa. Samtidig finner vi i slutten av evangeliene tegn til at disiplene etter oppstandelsen var både glade, redde og forvirrede.

  • Markusevangeliet sluttet opprinnelig med ordene: «De sa ikke et ord til noen, for de var redde.»
  • Når Jesus viser seg for disiplene første gang etter oppstandelsen i Lukasevangeliene, spør han: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?»
  • Johannes skriver:«Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet.»
  • Matteus skriver om Kristi Himmelfartsdag: «Da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.»

Ikke google translate

Derfor var kanskje ikke Pinsedagen først og fremst et teknisk under a la «google translate», selv om det står i apostlenes gjerninger at disiplene begynte å fortelle om Jesus på andre språk. Den var kanskje heller ikke en typisk fødselsdag, selv om det har blitt ganske vanlig å snakke om pinsen som kirka sin fødselsdag. Nei, pinsen handler aller mest om at disiplene fikk mot til å gjøre noe som de tidligere hadde vært redde for. De som var glade, redde og forvirrede, fikk mot til å fortelle, mot til å leve, mot til å tro på det Jesus hadde fortalt.

Stengte rom

De fleste av oss vet hvordan redsel, forvirring og glede kan føles. Vi har kjent på det selv, og vi har sett det hos mennesker rundt oss. Akkurat sånn som disiplene satt redde og rådville i stengte rom etter Jesu korsfestelse og oppstandelse, sitter mennesker i bygda vår eller byen vår, i landet vårt og rundt i verden, redde og rådville i sine stengte rom. Mobbeofre har ikke mot til å fortelle om det de utsettes for. Kristne sitter i stengte rom i frykt for forfølgelse. Hver og en av oss kan ha stengte rom hvor vi skjuler noe vi ikke våger å dele med andre.

Den hellige ånd vil gi oss mot

Pinsen viser oss: Den hellige ånd vil gi oss mot til å fortelle. La oss bruke pinsen til å fortelle, og til å gi andre mot til å fortelle. La oss finne ord til å snakke om det som er tabubelagt og skamfullt. La oss huske på at Den hellige ånd er hos oss for å vise oss veien videre og hjelpe oss til å tro og leve. Og la oss være modige så vi kan fortelle andre om det vi tror på og hva det betyr for oss.

Når vi sammen finner ordene for dette, skjer pinseunderet om igjen. I dag, her og nå.