Andakt: Så du noen gang Simon der ved sjøen?

Så du noen gang Simon der ved sjøen?

Jeg snakker ikke om Peter, for det var navnet han senere fikk fra Jesus. Jeg snakker om Simon, fiskeren. Så du han noen gang i båten sammen med vennene sine?

Du vet, disse morgenene da du våknet tidlig og bestemte deg for å gå en tur langs sjøen. Disse morgenene da du hadde noen ekstra timer før resten av landsbyen våknet. Disse morgenene da alt var stille før du nærmet deg de arbeidende fiskerne. For hver femtiende meter så du en ny båt med arbeidere som telte fangsten fra siste natt. De reparerte garnene. De så over båten. Du så de sterke armene som hadde kastet og dratt inn garn natt etter natt. Du så de trøtte øynene etter en lang natt. Du så de svette og skitne kroppene.

Så du noen gang Simon der ved sjøen?

Så du han sammen med de andre fiskerne, der han samlet sammen sin del av fangsten i en kurv og gjorde seg klar til å gå hjem? Så du hvor trøtt ansiktet hans var? Så du hvor grått og alminnelig livet hans var? Han hadde ingen kritthvit kappe, sånn som på statuene av han i kirkene. Han hadde ingen glory rundt hodet som i de gamle mosaikkene. Han hadde ikke det fromme blikket som han fikk på maleriene i middelalderen.

Simon var en fisker som alle andre fiskere. Han levde livet sitt der ved sjøen, jobbet netter og morgener, opplevde dårlige netter og gode netter, stille morgener, vindfulle ettermiddager og overraskende stormer om natta. Han kjent sjøens humør. Han kunne skille mellom harmløse skyer og skyer som varslet om stormer. Han kjente til noen gode fiskesteder og noen dårlige. Han hadde noen gode venner, og kanskje også noen fiender. Dette var simons dager.

Var han det perfekte disippelemne?

Han hadde ingen utdannelse, han kunne trolig ikke lese eller skrive. Han hadde trolig aldri reist utenfor hva vi kjenner som Israel og Palestina. Og vi har ikke grunnlag for å si at han var særlig from. Kanskje hadde han ikke engang vært i Jerusalem for å ofre i tempelet. Vi vet ikke engang om han gikk i synagogen hver søndag. Selv som fisker var han ingen mester. Vi blir kjent med han når han har jobbet hele natta uten å få fisk!

Det eneste vi vet om Simon, er at han ikke var særlig kvalifisert. Vi ville trolig si at han var veldig lite kvalifisert til å bli disippel. Han hadde ingen sterk CV, ingen relevant erfaring, ingen bachelor eller master, ikke noe MILK- eller LIV-kurs. Den eneste kvaliteten han viser i møte med Jesus, er å være fullstendig ærlig og si «Jeg er en syndig mann».

Likevel er det han som er utvalgt, sammen med de andre disiplene. Han får oppdraget. Jesus velger ikke en skriftlærd, ikke en gang lederen for en synagoge, han velger en av arbeiderne på stranda. For Gud kaller ikke de kvalifiserte. Gud kvalifiserer de han kaller. Så lett det er å glemme dette!

Hva skjedde siden med Simon?

Lukas skriver kort: Så dro de båtene opp på stranda, forlot alt og fulgte han. Du kjenner trolig fortellingen videre, både fra Bibelen og senere: Gjennom århundrene har vi løftet opp disiplene. Vi har malt dem rene. Vi har gjort dem himmelske. Vi har bygget katedraler over hodene deres og plassert små bibelvers på papirer i hendene deres. Vi har samlet ting og tang fra dem i kirker og museer, sammen med gull og marmor.

Men da Gud ble menneske, gikk han ikke til de som var løftet opp. Han besøkte ikke husene med gull og marmor. Han foretrakk ikke de rene. Han lette ikke etter de menneskene som så himmelske ut. Da Gud ble menneske, valgte han de ukvalifiserte, de som ville få enhver headhunter til å le høyt. Dette var for å gjøre klart, som det roper fra hver side i Bibelen: Gud kan utruste alle som sier ja. Gud kan tilgi enhver som ber om tilgivelse. Gud kan sende enhver som er klar for å bli sent.

Så du noen gang Simon der ved sjøen?

Kanskje gjorde du ikke det. Kanskje var du egentlig aldri der. Men jeg sier deg: Det er mange Simoner rundt deg. Se på dem. Og det er sannsynligvis mye Simon i deg også: Et vanlig menneske med gleder og sorger, drømmer og frykt, daglige kamper i jobb eller studier, tro og tvil, styrker og svakheter, gode relasjoner og vanskelige relasjoner. Du er sannsynligvis et menneske som resten av oss, som strever noen dager og lykkes andre dager. Og hvis du er et sånt menneske, er det virkelig gode nyheter. For når vi er vanlige mennesker, kommer Gud med sitt kall. Derfra starter reisen videre.