Samling: Vi inkluderer

VI INKLUDERER er en samling som skal hjelpe din (ungdoms)gruppe med å planlegge og gjennomføre konkrete handlinger som bygger et trygt og åpent fellesskap. Bli med og gjør tro og verdier til handling!

Foto: Christian Svabø

Se også samlingen JEG INKLUDERER

Samlingene er hentet fra ressursheftet Tro til handling, som du kan lese mer om og laste ned i sin helhet gratis HER

Mål for samlingen: 

Gruppa blir bevisst på hvilke handlinger som har en inkluderende effekt og lager en felles handlingsplan med konkrete tiltak for å bygge et inkluderende fellesskap.

Introduksjon (5 min) 

Ønsk velkommen og fortell deltakerne hva de skal være med på og hvorfor. Åpne og trygge miljøer blir ikke til av seg selv. I denne samlingen skal deltakerne derfor finne noen konkrete handlinger som de skal gjennomføre med sikte på å bli et mer inkluderende fellesskap. 

Vote with your feet (10 minutter) 

Den som leder øvelsen, leser opp spørsmål eller påstander med to svaralternativer. Deltakerne stemmer ved å gå til en av sidene i rommet. Still oppfølgingsspørsmål når deltakerne har valgt side på de ulike spørsmålene. Noter ned resultatene på plakater som henges på veggen, slik at svarene blir med dere videre i samlingen. 

Begynn med et par oppvarmingsspørsmål så alle skjønner leken: 

  • Hva liker du best: Pepsi eller Coca Cola? (de som liker Pepsi går til én side, de som foretrekker Cola går til den andre siden. 
  • Du må spise én middagsrett hver dag i en måned. Hva velger du: Hamburger eller Pizza?

10 spørsmål/påstander om inkludering: 

  • Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt. JA eller NEI? 
  • Rullestolbrukere har rett på en tilrettelagt arbeidsplass/skole. JA eller NEI?
  • På skolen blir alle elever behandlet likt. JA eller NEI? 
  • I Norge blir du møtt med samme respekt uansett hvilken seksuell legning du har. JA eller NEI?
  • I en ideell verden gjelder menneskerettighetene for alle mennesker. JA eller NEI?
  • I kirka opplever alle som vil komme hit at det er plass til dem. JA eller NEI? 
  • Det er rettferdig at barn må ta konsekvensene av foreldrenes gode og dårlige valg. JA eller NEI?
  • Mennesker er like mye verdt uansett hvor de kommer fra og hvilken hudfarge de har? JA eller NEI?
  • Hvis målet ditt er å bli toppleder, ville du valgt å være kvinne eller mann?
  • I vårt miljø kan alle få være seg selv, slik de er? JA eller NEI

Hvem inkluderer vi? (øvelse 40 min) 

Øvelsen er først utgitt av Skeiv Ungdom

Mål: 

skape bevissthet om at mennesker inkluderes og ekskluderes i vårt samfunn, ut fra ulike identitetsmarkører. 

Forberedelse:

I denne øvelsen skal du ta utgangspunkt i rollene under. Kopier rollene under inn i et dokument og skriv ut på ark. Det skal være en rolle per ark, eller du kan ha flere roller per ark og klippe opp ark i flere lapper med hver sin rolle på. 

  • Du er leder i et ungdomsparti. Foreldrene dine kom fra Chile på 70-tallet. Hver søndag går du til gudstjeneste i den katolske kirken i byen du bor. 
  • Du er 14 år og muslim. Foreldrene dine er begge professorer på universitetet. 
  • Du er 12 år og kom til Norge fra Syria for et år siden sammen med en tante. Du er kristen. 
  • Du sitter i kommunestyret, er gift, har tre barn og dysleksi. 
  • Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. 
  • Du bor i Norge og går på en skole for synshemmede.
  • Du er en 17 år gammel jente som er ferdig med 10.klasse og jobber på Kiwi. 
  • Du er en 30 år gammel skuespiller som jobber som hjelpepleier og er aktiv i den jødiske menigheten. 
  • Du er en mann i femtiårene som er nyskilt fra han som har vært din partner (og etter hvert ektefelle) gjennom 20 år. Du jobber som politimann. 
  • Du lever som ulovlig innvandrer. Du bor sammen med familien din fra Irak. Du går i 9. klasse og drømmer om å bli lege.
  • Du er datter av en sykepleier og studerer økonomi på universitetet.
  • Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet. 
  • Du er en gutt i en forstad utenfor en storby. Moren din jobber som renholder og din far er arbeidsledig.
  • Du er 25 år, utdannet tømrer, og leter etter jobb i Norge. Din kone og din to år gamle datter bor i Polen og er avhengige av din inntekt.
  • Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på et lite sted på Sørlandet.
  • Du er en 15 år gammel adoptert jente som bor hjemme hos dine foreldre i Nord–Norge.
  • Du er født i en jentekropp, men har hele livet kjent at du egentlig er en gutt. Foreldrene dine er lærere.
  • Du er en hvit mann på 25 år som studerer økonomi og spiller tennis på fritiden. 
  • Du er en 30 år gammel kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år.
  • Du er en heteroseksuell mann som arbeider som danser på operaen. 
  • Du er en singel mann på 32 år som jobber på en videregående skole. Moren din er jøde. 
  • Du er en 17 år gammel gutt som nettopp har blitt far. Du går på videregående skole.
  • Du er 15 år gammel gutt fra Midtøsten som nettopp har kommet alene til Norge.

Gjennomføring:

Deltakerne samles i et stort rom med plass til bevegelse. De får lapper med ulike roller (se over). Be dem lese teksten på lappene og holde informasjonen for seg selv. Be deltakerne bruke litt tid til å tenke på rollen sin. Still gjerne spørsmål som de kan tenke på: 

  • Hvor bor de? 
  • Hvem bor de med? 
  • Hva slags bakgrunn har de? 
  • Hva bruker de dagene til? 

Be så deltakerne om å stille seg på rekke i den ene enden av rommet. Fortell deltakerne at du vil lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med deres rolle, skal de ta et steg framover. Hvis påstanden ikke stemmer skal de bli stående stille. Les påstandene sakte, en om gangen. Ha gjerne gode pauser mellom hver påstand for å la deltakerne tenke seg om. 

Gå ett skritt fram hvis påstanden stemmer med din rolle: 

  • Jeg har ferie de samme dagene som min religions høytider. 
  • Ingen har noen gang spurt om jeg er gutt eller jente. 
  • Jeg behøver ikke å spare i slutten av måneden. 
  • Ingen har forklart mitt humør med at jeg har mensen. 
  • Jeg er ikke urolig for min framtid. 
  • Min jobbsøknad har aldri blitt sortert bort på grunn av at jeg har et annerledes navn. 
  • Jeg føler at mitt språk, min religion og min kultur respekteres av samfunnet jeg lever i. 
  • Jeg er ikke redd for å bli stoppet av politiet. 
  • Jeg har aldri behøvd å fortelle slektningene mine hva slags seksuell orientering jeg har.
  • Jeg kan kjøpe plaster som ligner min egen hudfarge. 
  • Jeg har aldri blitt kalt noe nedsettende på grunn av min seksuelle orientering eller mitt kjønnsuttrykk. 
  • Jeg kan bade i offentlige svømmehaller uten å tenke over hvilken garderobe jeg skal bruke. 
  • Jeg kan velge hva jeg vil jobbe med. 
  • Jeg har ikke opplevd at noen har kastet skeptiske blikk etter meg på gata.
  • Ingen har spurt meg hvilket land jeg egentlig kommer fra. 
  • Folk tror jeg har gode datakunnskaper. 
  • Jeg har ikke hatt noen økonomiske vanskeligheter. 
  • Jeg kommer inn i bygninger uten problemer, selv om det er trapper opp til døren. 
  • Jeg har aldri skammet meg over klærne mine eller hjemmet mitt. 
  • Jeg føler at mennesker hører på meg og tar meg på alvor. 
  • Jeg kan besøke myndighetene uten å ha med tolk. 
  • Jeg kan gå hånd i hånd med den jeg elsker uten å få rare blikk. 
  • Jeg kan være gatemusikant som sommerjobb uten å bli jaget av politiet. 
  • Jeg behøver ikke lete etter tilbud når jeg handler mat.
  • Foreldrene mine og lærerne mine har fått meg til å tro at jeg kan bli hva jeg vil. 
  • Jeg er sjelden redd når jeg er ute på kveldene. 
  • Ingen har kalt meg «søte, lille deg». 
  • Jeg er ikke på vakt når jeg går alene forbi en gruppe menn.

Når du er ferdig med alle påstandene, ber du deltakerne om å sette seg ned på gulvet der de er i rommet. Be deltakerne om å fortelle om sine roller for hverandre. La dem diskutere hva som gjorde at de kom langt eller kort. Spør så deltakerne: 

  • Hvordan føltes det å ta et skritt fram – hvordan føltes det å bli stående igjen?
  • Samfunnet gir fordeler og ulemper til enkeltmennesker avhengig av hvem de er, er det rettferdig? 
  • Hva kan man gjøre for å være et miljø som inkluderer både de som kom først over gulvet og de som havnet bakerst? 

Oppsummér øvelsen: 

Mennesker blir ekskludert eller inkludert av ulike grunner. Ulik status gir ulike muligheter. Selv om mange mener alle mennesker er like mye verdt og fortjener like muligheter, har ikke alle like muligheter i samfunnet vårt. Dette er urettferdig, og det kan virke uoverkommelig å gjøre noe med det. Vi kan likevel gjøre noe. Også ungdom i vårt eget lokalmiljø opplever å bli ekskludert. Mange føler seg ensomme og kjenner på at man ikke passer inn eller er god nok. Mange har ikke økonomi til å delta på fritidsaktiviteter. Det er rett og slett mange grunner til at mennesker faller utenfor fellesskapet. Medisinen mot ekskludering er enkel: Det er å bli inkludert i et fellesskap som respekterer deg for den du er. Slagordet «Vær deg selv – Stå opp for andre» kan brukes som en huskeregel når vi nå skal lete etter gode idéer som gruppa vår kan gjennomføre for å inkludere flere fra vårt lokalmiljø i gruppa vår!

Idémyldring - inkluderingstiltak (30 min.)

La de tusen blomster blomstre! 

Del ungdommene i 3 grupper som skal jobbe med hvert sitt spørsmål. Begynn med at to og to setter seg sammen i fem minutter for å komme fram til minimum én idé som svarer på spørsmålet. Deretter presenteres idéene internt i gruppa. Deltakerne skal ikke vurdere om ideene er gode eller dårlige nå, kun presentere dem. Hver gruppe skriver opp ideene på en plakat/flippover etter hvert som de presenterer. (NB! Gjør oppmerksom på at små og enkle tiltak ofte er lettere å gjennomføre og kan ha vel så stor effekt som de grandiose og altomfattende idéene)

  1. Gruppe 1: Hva konkret kan vi gjøre for at flere ungdommer fra lokalmiljøet kan inkluderes i vår gruppe? 
  2. Gruppe 2: Hva konkret kan vi gjøre for at nye medlemmer føler seg inkludert når de kommer hit? 
  3. Gruppe 3: Hvilke rutiner og vaner kan vi innføre for at alle som er med i vår gruppe blir sett og hørt?

Fra min idé til våre ideer 

Hver gruppe henger opp sin plakat og forteller kort om alle de ulike ideene som har kommet opp i deres gruppe. Når alle gruppene har presentert sine ideer, er det på tide å starte jakten på de gode og gjennomførbare idéene. Sammen skal dere nå finne to til fire ideer som gruppa kan jobbe videre med for å virkeliggjøre. Dette gjøres ved en enkel form for avstemming: Hver deltaker kan avgi 3 stemmer. Man stemmer ved å sette en strek ved den eller de idéene man mener er best. Man kan altså sette tre streker ved én og samme idé, eller velge å spre sine tre stemmer på flere idéer. La alle deltakerne tenke seg om en liten stund. Når alle vet hva de vil stemme, kan de gå fram og stemme på det de har tenkt seg fram til er de beste ideene.

Handlingsplan 

Last ned mal for Handlingsplan - vi inkluderer.pdf

Gruppa har nå stemt fram noen ideer som de har tro på at kan bidra til bedre inkludering. Nå skal det gjøres en vurdering av om ideene er gjennomførbare eller om de må videreutvikles. Deltakerne skal lage klare mål for idéen og plassere ansvar for gjennomføring. Har dere tid, er det fint også å gjøre denne øvelsen i fellesskap. Det gir flere eierskap til resultatet. Alternativt kan denne delen av jobben gjøres av styret i gruppa eller en gjeng med frivillige deltakere som har lyst til å følge opp dette videre. Ideene som kommer opp i en idémyldring som dette, blir ofte ganske generelle. Et eksempel kan være: «Vi burde finne på noe for ungdommene på asylmottaket». 

Et godt verktøy for å videreutvikle løse ideer til noe konkret og gjennomførbart, er å bruke SMART-målsetninger: 

Smart-målsetting 

  • Spesifikt – Nøyaktig hva vi vil oppnå? 
  • Målbart – Hvordan vet vi at vi har nådd målet? 
  • Attraktivt – Hvorfor er dette viktig for oss? 
  • Realistisk – Er målet mulig å nå? 
  • Tidsavgrenset – Når skal vi ha nådd målet? 
Eksempelet over ville da kunne se slik ut (hvis gruppa mener dette målet er Attraktivt og Realistisk): «Vi vil bli kjent med ungdommene på asylmottaket ved å gjennomføre fire samlinger med lek og sang i løpet av dette semesteret». 

Gjør denne øvelsen på de målene gruppa har stemt frem. Vurdér hvorvidt det er realistisk å gjennomføre ett eller flere av tiltakene innenfor en rimelig tidshorisont. Når dere er fornøyd med målene, er det lurt å lage en handlingsplan som hele gruppa har eierskap til. Én måte å skape eierskap på, er å ta med alle de videreutviklede idéene til gruppa og la dem stemme over hva de ønsker at dere skal gjennomføre i fellesskap. Alternativt kan dere legge frem det styret har bestemt at dere skal gjøre og be om gruppas innspill i utforming av en enkel handlingsplan. 

I utkastet til handlingsplan fyller dere ut: 

  • Hva skal dere gjøre (SMART-målet) 
  • Hvorfor skal dere gjøre det? Kort om motivasjon 
  • Når skal dere gjennomføre det? 
  • Hvem har ansvar for at det skjer?


Filer for nedlasting