Kvinnedagen 8.mars: KFUK-KFUMere i tog for kvinner i konflikt

Over tretti unge kvinner og menn var med da KFUK-KFUM Global mobiliserte til 8. marstog under parolen "Fredsprosesser: Kvinner må med". - I dag går vi i solidaritet med kvinner, barn og menn verden over som lever i konflikt, der statsmakt og sterke krigsherrer gjør sivile og uskyldige til offer for overgrep og krig, sa Caroline Midttun Rostrup (25), styremedlem i World YWCA, i sin tale. - For en rettferdig fred trengs alle kjønn representert. 

Det var politisk utvalg for demokratiske rettigheter i KFUK-KFUM Global som stod som arrangør av denne 8. mars-markeringen, som startet med mingling og snacks på Forbundskontoret i Grubbegata 4 i Oslo. Tale for dagen var det 25 år gamle Caroline Midttun Rostrup, styremedlem i World YWCA (Verdens KFUK), som stod for. Hun pekte på at det fortsatt er kamper å kjempe, både globalt og her hjemme i Norge. Les 25-åringens tale nedenfor

TALE ved Caroline Midttun Rostrup

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og kvinner, menn og hen over hele verden markerer dagen for likestilling, rettigheter og likeverd. Vi er del av verdens største kvinneorganisasjon, og medlemmer verden over markerer dagen med oss. Nå er KFUKere i New York på FNs Kvinnekommisjon (CSW) for å kjempe for kvinners rettigheter globalt. Også KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge har representanter der. 

KFUK i Norge 130 år i år

KFUK feirer i år 130 år, og det er 140 år siden den første YWCA offisielt ble startet i England. I Norge 30. januar 1887 stiftes Unge Kvinners Kristelige Forening av Sophie Pharo, med formål om å forene kvinner av alle samfunnsklasser til arbeide for unge kvinners sanne vei i intellektuell, moralsk og åndeling henseende. Allerede i 1890 var det 10 foreninger i Norge. Så ble vi i 1892 en felles bevegelse i Norge. Det var berikende og krevende å arbeide sammen for rettigheter på tvers av kjønn i datidens samfunn. 

- "Vi må alle frigjøres"

Marie Sinding i KFUK Kristiania sa følgende på Forbundets hovedmøte:

«Vi må alle frigjøres, men den frigjørelsens kamp som vi kvinner må igjennom, er vanskeligere enn noen mann kan forstå. Vi har ikke i 19, men i 1900 år vært kuet og plaget med den gammeltestamentlige kvinnes kår. Nedarvet og inngrodd skikk, vane og fordom er en fryktelig makt». 

Kamp i kirke og samfunn

Vi har vært og er en bevegelse tett knyttet mot kirka i Norge, som sitatet til Sinding viser, og kampen i menighet og samfunn har vært viktig for KFUKere. Kvinner før oss har kjempet for våre rettigheter, i samfunnet og i kirka. Og siden starten i 1887 har det skjedd mye i Norge, og her kommer en liste jeg liker å minne meg selv på:

  •  1913 fikk vi stemmerett
  • 1918: ble nedre grense for giftemål for kvinner satt til 18 år, istedet for 16. Menn: 20 år. Og vi vet at barneekteskap fortsatt er et globalt problem.
  • 1920: ble felles lønnforskrifter for kvinner og menn vedtatt, men fortsatt ubalanse?
  • 1921: fikk første kvinne fast plass på Stortinget 
  • Fra 1925-1937 kjempa staten for å fjerne gifte kvinners rett til arbeidslivet, men måtte til slutt gi opp, og kvinner kunne beholde sitt arbeid etter giftemål.
  • 1938: hadde kvinner rett til alle embeter, men kun til presteembetet om menighetsrådet var med på det. 
  • 1945: fikk vi første kvinne i regjering
  • 1956: kunne kvinner bli prester, og menighetsrådet kunne ikke nekte lenger
  • 1961: første kvinnelige sogneprest: Ingrid Bjerkås
  • 1979: Likestillingsloven vedtas og likestillingsnemda opprettes. Revideres 9 år senere: minst 40% av hvert kjønn skal sitte i offentlige styrer.
  • 1981: første kvinnelige statsminister Gro Harlem Brundtland
  • 1993: Norges første kvinnelige statsminister vedtar pappaperm, en viktig brikke i likestilling for både kvinner og menn.
  • 2011: fikk Norge sin første kvinne som preses i Den norske kirke: Helga Haugland Byfuglien. 

Kommet langt, men...

Vi har kommet en lang vei, og mange argumenterer for at vi er likestilt i Norge - i samfunn og kirke. Vi har en statsminister som er kvinne, en kommende dronning og kjønn bestemmer ikke yrkesvei eller livsvalg. Samtidig omtales kjønnsubalanse i samfunnsdebatten; rettighetene er på plass - men praksis viker noen ganger for vedtatte lover. Lønning og yrker er fortsatt kjønnsdelt; menn er svake om de vil jobbe i barnehage og norske brannkvinner blir internasjonale nyhetsoverskrifter, universitetene fylles opp av kvinner og gutter faller utenfor, styrer har fortsatt kjønnsubalanse. 

Russekultur og intimkirurgi

Russekulturen må også nevnes, med sanger der jenter objektiviseres og der politiet ber russejentene ta på seg sykkeshorts for å beskytte seg selv. Kvinner med minoritetsbakgrunn faller utenfor arbeidslivet. Media fremstiller kvinnekropp med seksuell fremtoning, det snakkes om intimkirurgi, machokultur og store muskler for menn og gutter, unge jenter utsettes for voldtekt på fest, det er mangel på kvinnelige toppledere, feminismen omtales plutselig på både høyresiden og venstresiden av politikken og glasstak er et kjent begrep for kvinner i yrkeslivet. Trump fikk kvinner, menn og hen verden over til å ta på seg rosa pussyhats for å kjempe for likestilling og mot sexisme. 

Globalt - kamp mot barneektekteskap og kjønnslemlestelse

Vi er likevel kommet langt her i landet. Vi har fortsatt en vei å gå, men i løpet av KFUKs 130 år i Norge er mange skritt blitt tatt. Globalt er det ikke slik. KFUK- og KFUM-foreninger verden over arbeider for like rettigheter, unges stemmer, for utdanning til alle, mot barneekteskap og kjønnslemlestelse, for seksuelle og reproduktive helserettigheter, for makt over egen kropp, tilgang til politikk, mot vold og krig, mot seksuelle overgrep og voldtekt som våpen i krig. Feminismen er global, og vi har et ansvar som medsøstre og -brødre til å kjempe for de rettighetene vi selv bør ha og de rettighetene mennesker verden over bør ha.

Solidaritet med kvinner i konflikt

Pernille stod opp for kvinners rettigheter i Sør-Sudan i årets 8.marstog..

 I dag går vi i solidaritet med kvinner, barn og menn verden over som lever i konflikt. Der statsmakt og sterke krigsherrer gjør sivile og uskyldige til offer for overgrep og krig. FNs resolusjon 1325 handler om at kvinner skal være aktive aktører fredsprosesser. For en rettferdig fred trengs alle kjønn representert, ikke kun det makthavende kjønn. De sivile lider, og de sivile må med i fredsprosesser. I Sør-Sudan jobber KFUK med oppreising av et traumatisert folk, og driver psykisk helsearbeid med lokalbefolkingen. Fred skapes ikke bare mellom mennesker, men også i mennesker. For at fred skal skapes trengs det at hele befolkningen får fred og heling, både kvinner og menn. 

Gratulerer med dagen!