KFUK-KFUM-ungdom i Bærum skaper møteplass på tvers

Bærum kommune har de siste par åra bosatt stadig flere enslige asylsøkere under 18 år. KFUK-KFUM har derfor tatt initiativ til «Prosjekt nettverk», der målet er å skape en møteplass for «dem som har vært her kort» og «dem som har vært her lenge». – Dette er kjempebra! Vi blir kjent med folk og får være med på aktiviteter, sier 17 år gamle Byar fra Syria.

…Tom Cruice Tom Cruice. I really think that I am Tom CruiceTom Cruice Tom Cruice. I really think that I am Tom Cruice.

Et anlegg pumper dancehallartisten Don Andre i et klasserom på Gjettum skole i Bærum denne lørdagsettermiddagen. Ti ungdommer gjør snikende moves langs gulvet mens de skuer etter fiktive fiender. De smiler, kanskje litt flaue først.

- Its all about attitude and style, sier Freddy, instruktøren fra den norsk-kenyanske dansegruppa Matata. You have to act «too cool», insisterer han, børster liksomstøv av skuldrene og setter på seg liksom-designerbrillene med en bevegelse som involverer hele kroppen. Ungdommene ler når de må gjøre det samme, men kaster hemningene og hermer etter Freddy: Ray ban, Ray Ban. Catch me in the dance with my Ray Ban.

Blir kjent med nye 

Dansekurset med Matata er en av flere aktiviteter som tilbys på denne tredje og siste samlingen i Prosjekt nettverk. Ungdom i Bærum, og beboerne på kommunens hybelfellesskap for unge asylsøkere som har kommet til Norge uten foreldre, er spesielt invitert. 

 - Dette er kjempebra, sier 17 år gamle Byar fra Syria, litt andpusten når de får en drikkepause. Her blir vi kjent med folk, får lære å danse og være med på flere aktiviteter. Søsteren hans har også flyktet til Norge, men hun bor i Steinkjer i Trøndelag.  Byar bor og går på skole sammen andre unge gutter som har flyktet fra land herjet av krig. Foruten gitartimen hver mandag, synes han det blir litt for mye tid til å slappe av på hybelen.


- En sjanse til å gjøre en forskjell 

Det er KFUK-KFUM Asker og Bærum som står bak «Prosjekt nettverk». Prosjektet begynte å rulle for alvor da Bærum kommune ga tommel opp på søknaden om 30.000 kr til tiltak som kunne bidra til integrering av unge flyktninger. Det var også avgjørende at kretsen fikk stablet en gjeng frivillige på plass. – Jeg syns KFUK-KFUM har vært for dårlig på dette med integrering, sier Øyvind Skjerdal (21), som takket ja til å være prosjektleder fordi han syntes at dette var et bra initiativ.

Øyvind (21) synes det er spennende å bli kjent med ungdom med en annen bakgrunn.

Dette er en sjanse til å være med å gjøre en forskjell, sier Stan (16).

Med seg fikk Øyvind en prosjektgruppe av mindreårige flyktninger og norske KFUK-KFUM-ungdommer.- Det er veldig mange som sier vi må gjøre noe når det gjelder å hjelpe flyktninger inn i det norske samfunnet, men da må vi jo faktisk gjøre noe også da, sier en av dem, Stan van Nieuwkasteele, 16 år fra Lommedalen. Jeg ser på dette som en sjanse til å være med å gjøre en forskjell. 

Gruppa begynte å planlegge aktiviteter som kunne gjøre at "de som har vært her kort" og "de som har vært her lenge" kunne bli venner. - Det er ett fett hva vi gjør sammen, forteller Øyvind at de tenkte, bare det er gøy, ungdommene får lyst til å komme og vi får tid til å prate sammen. Til slutt landet gruppa på å kjøre tre eventer, en kveld med typiske leirleker og konkurranser på Sandvika videregående, en bowlingkveld og en seminardag på Gjettum skole. Øyvind og Stan er nok litt skuffet over dagens oppmøte på rundt 25, mot 30 og 40 de andre gangene, men er glad for at de som er kommet ser ut til å trives. 

-Jeg vil bare prate norsk 

For stemninga er god også i klasserommet like over gangen for dansekurset. Magnus lærer bort STOMP, en slags musikkform der man lager rytmer ved hjelp av kroppen: - Vi går på en måte fra venstre til høyre, og så slår vi oss på høyre lår, så slår vi oss på venstre, før vi tramper med venstre fot. Dette er åpenbart ikke lett, men de 6 deltakerne gjør fremskritt etter hvert. 

- Jeg synes det er veldig gøy, jeg liker å gjøre nestenteater, sier Frezgih fra Eritrea. Det er STOMP-aktiviteten han sikter til. 18-åringen er på Prosjekt Nettverk for andre gang og er opptatt av å lære språk. -Jeg liker å prate. Jeg vil bare prate norsk. Hva gjør du når du ikke er her eller på skolen? - Da bare slapper jeg av hjemme, svarer Frezgih. Det liker jeg ikke, det er kjedelig. Men hva skal jeg gjøre? Jeg vil jo gjerne treffe nordmenn, men jeg vet ikke helt hvordan. 


Er på snapchat

Etter seminarene inviterer kjøkkengjengen til risengrynsgrøt, fruktsalat og tilslørte bondepiker oppe på skolekjøkkenet. Folk spiser, prater og hygger seg. 

Stan har laget quiz, og noen spørsmål er litt lure slik at folk må diskutere seg frem til det riktige svaret: "Hvor mange dyr av hvert kjønn tok Moses med seg i arken"? Eller "hvor mange måneder i året har 28 dager? 1, 12, eller 6?" 

- Har det blitt den møteplassen dere håpet på? - Det har jo det, sier Øyvind. Vi har hatt circa 50/50 av norske ungdommer og unge asylsøkere på samlingene, og vi har gått aktivt inn for å sette sammen lag på tvers. Stan er enig: - Det er jo unaturlig å komme i kontakt på gata, da er det lettere å gjøre det her. Jeg er på snapchat med flere av gutta, og da går det jo an å avtale ting seinere. Og nå skal vi invitere dem på med på Vintertreff i Lommedalen som er om noen uker.

Øyvind drømmer om et Forandringshus i Sandvika, et ungdomshus som gjør det lettere å bygge relasjoner som varer.

- Samtidig tror jeg flere møter må til for å skape dypere relasjoner, utdyper Øyvind, og legger til at det har vært litt sporadisk oppmøte, noen som kommer seint og går litt ut og inn, og at det kan være utfordrende å få folk til å ta ansvar. Jeg tror det hadde vært lettere å holde kontakt hvis aktiviteten var fast, jeg tror det hadde hjulpet med et fast møtepunkt for unge mennesker på tvers av bakgrunn. Tenk så kult om vi hadde fått et Forandringshus i Sandvika! 

Etterord: 4 av de unge asylsøkere valgte å bli med litt av én av dagene på Vintertreffet i Lommedalen, en var der fra lørdag til søndag, og en var med hele helgen. På søndagen inviterte Stan en av gutta med hjem på middag til familien sin.