Dagens ord på SPEKTER lørdag: Øyvin Rudolf snakker om TID

Foto: Christian Svabø

Som ungdom og unge voksne så har vi masse som krever tid av oss. Og vi har mange som forteller oss at dette, dette her er det viktig å bruke tid på. Om det er lekser, serier, fitness, fester eller fotball. Det er utrolig mye som skal passe inn i en timeplan, inn i en kalender, for at alle skal bli fornøyd.

Jeg studerer i Oslo, og jeg studerer til å bli prest. Og det har fått meg til å tenke på dette: Hvordan skal jeg, hvordan skal vi, være kristne i hverdagen? Hvordan klarer man å få Gud til å passe inn i en allerede fullstappa timeplan? Det er dritvanskelig. Du ser det på Sana i SKAM som avbryter festen for å prøve å be. Og noen går rundt med konstant dårlig samvittighet og tenker ting som, jeg burde sikkert lest mer i Bibelen. 

Vi skal lese noe fra Matteusevangeliet hvor jeg føler at Jesus svarer litt på dette. Hvordan skal vi presse Gud inn i en allerede fullstappa timeplan? 

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. 

Gud har med hele livet vårt å gjøre

Det er en greie med Jesus da. Han svarer ikke alltid som folk forventer. Det hadde kanskje vært greit å få vite hvordan vi får pressa inn litt tro i hverdagen, sånn at vi kan si check på den boksen også. Men Jesus sier: Troa er ikke en hobby. En kristen tro er et fundament for livet, det som ligger i bunn. Det må det være, for Gud har med hele livet vårt å gjøre. Han bryr seg om alt det vi bruker tid på. 

Skatter på jorda, skatter i himmelen

Også deler Jesus opp tidsbruken vår i to ting: Vi samler skatter på jorden. Og vi samler skatter i himmelen.

Skatter på jorda er ting som vi mennesker har bestemt at skal bety noe. Og de tingene forsvinner. Penger og eiendeler råtner, sosial status, hvem som var den kule, det blir glemt, snapstreaks de blir brutt. De tingene som vi til vanlig kan stresse masse med å få til, sier Jesus ikke er så viktig. 

Skatter i himmelen varer. Og de varer fordi de alle er prega av kjærlighet. Disse skattene er ikke noe vi samler opp til et liv etter døden. Vi finner dem i livene våre. Det er gode relasjoner. Gode forhold mellom familiemedlemmer, mellom venner og mellom Gud og mennesker. Skatter i himmelen er det i oss som får oss til å leve for andre mennesker og ikke bare oss selv. 

Det ene du ønska å beholde

Jeg har spurt folk rundt meg: Hva hadde vært det ene du ønska å beholde, hvis du skulle mista alt i livet ditt i morgen? Det er ingen som sier mobilen. Ingen som sier Playstation. Eller karakterkortet. De sier: Familien min, bestevennen min, søstera mi, troa mi. 

Lever vi som om det er sånn? Bruker vi tida på det som egentlig er viktig for oss? Eller glemmer vi det mens vi jakter etter skatter på jorda? 

Alle jakter skatter på jorda av og til. Vi jakter drømmer om berømmelse, om penger, om å se litt bedre ut eller bare å bli likt. Det er helt menneskelig. 

Den virkelige skatten

Men det er ikke det som er det viktigste i livet. Og jeg syns det er ganske digg å vite. Alt det som tar så mye av tiden vår, som vi stresser med å få til, er ikke nødvendigvis så viktig. Den virkelige skatten i livet finner vi ikke når vi presser sammen en fullstappa timeplan, men når vi gir litt tid til menneskene rundt oss. Den ekte rikdommen får vi ikke tak i med en godt betalt jobb. Den opplever vi først når vi blir glad i mennesker og lar andre bli glad i oss. Det er en rikdom som varer og som ikke kan stjeles. 

Så hvordan skal vi bruke tida vår?

Så hvordan skal vi bruke tida vår? Jesus sier dette: 

  1. Gud bryr seg om alt vi bruker tid på. Så troa er ikke bare enda en hobby, det er et fundament for livet. Et fundament som forteller oss hva som er viktig og hva som er mindre viktig. 
  2. Forholdet til menneskene rundt oss er det viktigste. Når vi bruker tida vår på det blir vi rike på en måte som varer. Da kan vi også slappe av med alt vi ikke skulle rekke. 
  3. For den største skatten den har vi uansett. Det er at Gud, han som har skapt alt, ser hver enkelt av oss. Han er med oss og elsker oss, uansett hvordan vi føler oss og hva vi bruker tida vår på.