Dagens ord på SPEKTER søndag: Kristin snakker om tro

Foto: Thor Johannes Wang

Tror du på Gud? Dette er et veldig enkelt, og typisk: JA eller NEI - spørsmål. Likevel er det noe av det vanskeligste spørsmålet en kan stille.

For – svarer du NEI, så kjennes det kanskje litt for bombastisk. Hvilken Gud er det jeg ikke tror på? Hva mer er det jeg ikke tror på hvis jeg sier at jeg ikke tror på Gud?

Da en av ungene mine var små, spurte hun meg: Mamma, kommer jeg til himmelen selv om jeg ikke tror på Gud? Det var jo et litt selvmotsigende spørsmål, som barn gjerne kan stille. Men, faktisk, så tenker mange voksne også sånn. At det med Gud er litt fremmed, men det som har med Gud å gjøre, himmel og sånn, det kan vi like.

Hvis du svarer JA - ja, jeg tror på Gud, så må vi gjerne si litt mer. I alle fall kjenner jeg det slik. For den guden som noen latterliggjør og ler av, det er ikke den Gud jeg tror på. Og den guden som andre kristne snakker om, det er ikke alltid jeg kjenner meg igjen i det heller, det er vel ikke helt sånn Gud er?

Tro er vanskelig

Tro er vanskelig. Det vet jeg, for jeg er prest. Og min viktigste jobb er å tro på Gud. 

Min jobb er å tro på Gud når jeg er på gamlehjemmet. Da synger jeg salmer som alle kan, og forteller bibelfortellinger som alle har hørt før. Min jobb er å formidle tro, så de gamle får hjelp til å huske hva de tror på. Huske hva som var viktig i livet deres. Det er veldig fint å få være med på det.

Min jobb er også å tro på Gud når jeg er på påskeleir med Ringerike tensing. Da legger ungdommene spørsmålslapper i leirpostkassa, som jeg skal svare på i bibeltimen. Det kan være vanskelig spørsmål, og kritiske spørsmål. Og kanskje også noen personlig og såre. Min jobb å fortelle at det går veldig fint an å tro på Gud selv om mye ved troen virker rart og fremmed. 

Min jobb er å tro på Gud i begravelser, særlig i de virkelig tunge. Når barn og ungdom dør, er det vanskelig for foreldre og søsken å tro at det finnes noen god og allmektig Gud alltid som passer på oss. Da hender det de ber meg som prest å fortelle om troen min. Og min oppgaver er å si, høyt og tydelig, at det finnes noe i denne verden som står fast, selv når alt håp er ute. Og at jeg tror det er sant det som står i Bibelen, at kjærligheten er sterkere enn døden, at vi er Guds barn og at vi aldri er forlatt av Gud. Uansett! 

Det er ikke alltid lett å tro det, selv for meg som er prest. Men det er jobben min. Og det er en veldig fin jobb å ha, for den hjelper også meg til å tro.


jeg tror egentlig ganske lite

For hvis jeg skal være ærlig, så tror jeg egentlig ganske lite. Jeg tenker på det av og til, nå jeg står og leder trosbekjennelsen i kirka, at det er mye jeg ikke helt tror på.  

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jorden skaper. 

Er Gud far – er han mann? 

Hvor allmektig er han egentlig? Det virker ikke akkurat sånn bestandig. 

Og himmelens og jordens skaper? Jo da, men ikke på 6 dager, vel? 

Jeg tror på Jesus Kristus… som ble unnfanget av Den hellige Ånd, født av jomfru Maria. 

Må man tro på jomfrufødsel for å kalle seg kristen?

Pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet

Akkurat denne delen av faktisk ganske godt dokumentert i flere tekster, så her kan vi faktisk vite at det stemmer. Men… 

stod opp fra de døde tredje dag,

det var ingen som så det! Ingen var til stede akkurat da det skjedde og kunne skrive om det etterpå. Eller fotografere! Og dette er den viktigste hendelsen i hele Bibelen! Gud tar jammen sjanser...  

Jeg tror på Den hellige Ånd,

Hvordan ser Den hellige ånd ut, mot tro? 

En hellig allmenn kirke,

Det er oss det, her og nå. Det er ganske så flott! Tenk at vi regnes for hellige! 

syndenes forlatelse, 

Det tror jeg på, for jeg vet det er godt å bli tilgitt. Men 

legemets oppstandelse? 

hvordan skal kroppene våre se ut, egentlig, i himmelen?

Tro er å høre til

Hvis jeg skal regne etter er det fare for at forstår mindre enn halvparten av det som står i trosbekjennelsen. Og likevel så regner meg som en troende. Jeg synes til og med det er fint å si disse ordene jeg ikke helt forstår. 

For tro er noe annet enn å vite.

Tro er noe annet enn mene så mye om det ene eller andre.

Tro er å høre til hos Gud. Og trosbekjennelsen har blitt sagt over hele verden siden 300-tallet. Den forteller at jeg hører til i noe som er større enn jeg selv klarer å beskrive eller forstå. Dette underlige men veldig fine fellesskapet holder troen min oppe. 

Jeg har en liten tro. Men det gjør ikke noe om troen ikke er så stor. For jeg er i godt selskap.

Tro så stort som et sennepsfrø

Vet dere hvor stort et sennepsfrø er? Det ser ut som et sandkorn. Du kan se de i sennep du får på glass, som har svarte prikker i seg. Det er sennepsfrø. 

Jesus kunne være ganske morsom iblant. Og litt ironisk til og med. Han sa en gang til vennene sine: «Hvis dere hadde tro så stort som et sennepsfrø, kunne dere flyttet et fjell fra et sted til et annet.» Det var ingen av vennene hans som flyttet fjell. Og det er ingen siden som har klart det. Ingen av oss har særlig stor tro. Vi kan vite litt, og vi kan mene mye. Det er vel og bra. 

Tro handler ikke om å være flink

Men å tro –det handler ikke om å være flink. Det handler om å prøve ut, og å våge å stole på, det Jesus har sagt om oss: At Gud finnes og vi er Guds barn, og Gud vil aldri i evighet forlate oss.