Vinterfestivalen på Voss: - En av de kjekkeste leirene jeg har vært på!

Vinterfestivalen på Voss gir ungdom en helg stappet med show, sang og dans, konserter, kanonball og seminaraktiviteter. Flere av årets deltakere satte ekstra stor pris på seminarene. - Dette er en av de kjekkeste leirene jeg har vært på, sier Kristina (15) fra Voss, en av dem som prøvde ut den nye aktiviteten Boblefotball. 

Ohhoh! Vi sier det igjen. 

Ohhoh! Stå opp for din venn. 

Vær deg selv med alt du har fått. 

Sammen for verden gjør vi noe godt. 

Allsangen i idrettshallen på Voss låter slett ikke verst til lørdag formiddag etter en kort natts søvn å være. Festivalband og forsangere gir som alltid alt, og de 500 ungdommene synger mer og mer med ettersom festivallåta - skrevet av den 18 år gamle trommisen - setter seg. Den søttende vinterfestivalen på Voss er godt i gang takket være drøssevis av frivillige i Bjørgvin KFUK-KFUM og en bunnsolid lokalkomité.

Foto: Christian Svabø

Festivalprest Trude sier hun vil barbere hodet dersom det kommer inn mer enn 30.000 kroner på Globalmarked og -løp. Foto: C. Svabø

– Dagens tema er «Stå opp for andre», sier festivalprest Trude. I dag skal vi ha Globalmarked og Globalløp, som er en måte vi kan stå opp for andre på. Teologi-studenten leser fra bibelen om at «enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte» og at «Gud elsker en glad giver». Hun vet ikke at det skal komme inn så mye penger til Sri Lanka KFUKs spare- og investeringsgrupper at hun i morgen vil måtte ofre sveisen. Så er det mer allsang, og alle danser fellesdansen Constanze i kretsstyret fikk i oppdrag å lage for bare fire dager siden, før deltakerne blir loset ut på ikke mindre enn 25 forskjellige seminaraktiviteter.

Boblefotball ny festivalhit 

- Lag 1, dere må komme hit for å få vester! roper Magnhild (18) instruktør på «Boblefotball», en helt ny aktivitet på festivalen. Spillerne på kunstgressbanen utenfor hallen er i ferd med å få på seg hver sin oppblåsbare og gjennomsiktige «badeball» omtrent på størrelse med en plastpakka høyball. Det sylinderformede hulrommet i midten er akkurat stort nok til overkroppen på et menneske. - Kan vi ikke ha Ytrebygda Ten Sing mot Refleks, foreslår en av deltakerne, og slik blir det. Magnhild avslører at trikset er å springe så hardt du kan inn i folk at de faller. - Fart er nøkkelen til suksess, sier hun og blåser i fløyta. Tjue par bein og ti plastbobler begynner å tumle rundt.

Ikke så lett å se verken ball, medspillere, eller mål for den slags skyld, når du er inni bobla. Foto: K. Glad

 - Kor e ballen hen? roper en. I kamp om lærkula støter to andre så kraftig sammen at den ene ruller over ende og blir liggende å sprelle, omtrent som en hjelpeløs tordivel. Det er visst ikke lett å se verken ball eller medspillere i bobleball-outfiten, men det ser ikke ut til å legge noen demper på moroa. Veldig kjekt og annerledes enn vanlig fotball, konstaterer 14 år gamle Hild fra Refleks Ten Sing. – Her kan du vinne bare ved å melje folk ned i bakken, smiler hun fra øre til øre. Den ett år gamle venninna er enig. – Men det er skikkelig vanskelig å komme opp igjen hvis du blir slått over ende, forteller Kristina (15), litt rød i kinna. – Det er så varmt inni her, forklarer hun.

Hild (14) og Kristina (15), begge fra Voss, synes både boblefotball og vinterfestival er skikkelig gøy. Foto: K. Glad

Det er første gang de er med på Vinterfestival og begge to synes det er «veldig kjekt.» - Det er så sosialt og du møter masse nye folk, sånn som her, og så skjer det ting hele tida, slik som show og kanonballturnering. Hild snakker på innover- og utoverpust. – Det er skikkelig gøy, men jeg blir litt trøtt da, sier Kristina, og forteller at de sovnet rundt to og blei vekt klokka sju. - Vi deler rom med noen av dem fra Bergen og da blir man liggende å prate om alt mulig. 

Saken fortsetter under bildegalleriet

Vinterfestivalen på Voss 2017 Foto: C. Svabø og J. Duus


- Virker kult med flerkameraproduksjon

- Du kan sette deg her og være billedmikser, mens du kan ha regi. I mixebussen er Simon i FKU-teknikk i full gang med videoseminar. Fjortenåringene Njård og Bastian fra Bergen er på festivalen for første gang og følger interessert med. Mixebussen, som egentlig er en campingvogn, er stappfull av utstyr som brukes til flerkamera-produksjoner, slik som den som kjøres på storskjerm under festivalshowene. 


- Vår jobb er å gi folk en bedre publikumsopplevelse, sier Simon. 17-åringen forklarer Njård at regi først skal kommunisere med de tre kamerafolka inni hallen for å få de bildene han ønsker, for deretter å fortelle Bastian hvilke bilder han skal kjøre ut på storskjerm. - Du sier først "klar 1" og så "1" når du vil billedmikseren skal kutte. Mens Njård forsøker å oppnå kontakt med kamerafolka, viser Simon Bastian de ulike knappene på mikseren. - Kryssoverganger bruker vi gjerne under gudstjenesten, mens når det er mer action, sånn som under festivallåta, klipper vi gjerne hardt. 

Njård synes regi virker kult, men grådig stress. Bastian synes videoseminaret har vært det gøyeste så langt. Foto: K.Glad

- Jeg synes det virker kult, men er det ikke grådig stress? spør Njård. Og jo, det kan det være, svarer Simon, men legger til at det hjelper å gjøre det flere ganger. - Det her må ha kostet en formue, sier Bastian. Og det har han rett i. Christer, som er leder i FKU-teknikk, kan fortelle at gruppa har forsikret utstyr for 2,6 millioner kroner. Pengene skaffer gruppa ved å ta på seg ulike oppdrag.  - Om 10 år ser du navnet til Simon på rulleteksten til NRK, sier Christer halvt i spøk, halvt i alvor. Etterpå er det tid for Njård og Bastian til å bytte plass med dem som er på kamera. Der spør jeg Bastian om han er glad for at han dro på festival. -Jeg er jo egentlig syk, men jeg synes det er gøy her. - Hva har vært  mest gøy? Definitivt det her. Alle musikkinnslagene er ikke noe særlig for meg. Jeg synes det er gøy å være med å gjøre noe selv. 

Kragebeinsbrudd og bremsetrøbbel 

Borte på Vonheim har jeg avtalt en prat med festivalsjef Maria Paulen, men hun må plutselig i et adhoc-møte med et par andre i festivalkomiteen. En deltaker er kjørt til legevakta etter et stygt fall i alpinbakken og foreldre og leder må ringes. Er det kragebeinsbrudd? Kan stakkaren bli, eller må han hjem? En minibuss har fått trøbbel med bremsene og eier og forsikringsselskap må kontaktes. Kan bussen bli reparert raskt, eller må komiteen skaffe annen transport? 

Foto: K. Glad.

Festivalledelsen lar seg ikke vippe av pinnen. - Det er nå det vises at vi har tenkt beredskap, sier Maria (24), og forteller at de har gjort en risikoanalyse av alt som kunne gå galt for hvert eneste seminar. 

Foruten Maria og daglig leder  i Bjørgvin KFUK-KFUM, består festivalkomiteen av ansvarlige for promo, show, seminarer, innsamlingen til KFUK-KFUM Global, vakthold, praktisk, for ikke å glemme lokalkomiteen på Voss. Bak seg har de 10 møtekvelder og utallige utvekslinger på Facebook, Skype og telefon. De to siste nettene har Maria sovet litt over fire timer, i natt blir det neppe mer enn tre og en halv. – Jeg elsker å gjøre det her! Det gir meg så sykt mye. 

Foto: C. Svabø.

- Hva ønsker du å gi videre? Jeg ønsker å gi ungdom et kjekt avbrekk i hverdagen der de får utfolde seg, lære nye ting og bli venner med folk  Og så har vi festivalprester som tar historier fra bibelen og relaterer det til ungdommer og deres hverdag. Kanskje vinterfestivalen kan gi ungdommene en litt større forståelse av livet, litt mer tro på seg sjøl, litt mer trygghet på egen tro? Kanskje festivalen kan gjøre at de ikke kjenner seg så aleine, men som del av et større fellesskap slik at de selv tør stå litt mer for det de tror på?


Uten mat og drikke… 

Seminaraktivitetene er i ferd med å bli rundet av, matpakkelunsjen må for lengst være borte, og oppe i det lille bedehuset Nain er frivillige for lengst i gang med middagen. 400 poteter, 50 kg kjøtt og et uvisst antall bokser tomat går med når Knut og Solveig Skjerve lager "Vossapoto" - bakt potet med en spesiell kjøttsaus og salat til. 

Knut og Solveig lager middag på Vinterfestivalen for 17.gang. Foto: K. Glad)

Potetene har ekteparet dyrket selv.  I 17 år har det vært Vinterfestival på Voss, og i 17 år har Knut og Solveig stått på kjøkkenet. - Det har vært veldig fint å være med barna på det de har vært med på, sier Solveig, mens Knut øser opp saus. Nå har alle barna flyttet hjemmefra.  – Det har liksom blitt vår greie dette her, sier Knut, og bærer gryta ut til serverings-bordet.

Dørene har åpnet og inn i storsalen velter sultne ungdommer.

Foto: K. Glad

Jeg ser på dette som en positiv livslang plikt , sier Pål, festivalfrivillig gjennom 17. år.

I enden av bordet står Pål Erdal og skjenker opp vann, også han med for 17. gang. – Se, sånn som ungdommene hygger seg! sier han begeistret. Og så er de jo så hyggelige å ha med å gjøre, og det gjør jo ikke noe om de får med seg et Guds ord heller, smiler han og går og henter mer vann. Pål har hatt ansvar for innkvartering på skolene i alle år, men det orker han ikke lenger. Det blir for tungt å ta nattevaktene sjøl når folk blir sjuke. - Det er ikke like lett å rekruttere nok folk slik som før, sukker han. Vi er nok siste generasjon som kjenner på denne livslange forpliktelsen. – Kan jeg ta litt vann, spør en ungdom. –Ja, værsågod, forsyn deg, svarer Pål, og får et tusen takk tilbake. Se, så høflige de er. Det er noe de har begynt med de siste par åra, sier han og tar med seg kluten for å tørke av bordene og gjøre det hyggelig for neste pulje. 


Gylne øyeblikk 

Etter middagen fortsetter festivalmaratonen med det annonserte Globalmarkedet og Globalløpet, med Ten Sing-opptredener, leker og konkurranser. I den lille pausen hiver deltakerne inn på noen pizzaboller før konserten med det innleide bandet 7 days in Alaska. 

Gjennom Globalløp og Globalmarked samlet deltakerne på Vinterfestivalen på Voss inn hele 55.730 kr til Sri Lanka KFUKs Stop Poverty-arbeid. Foto: C. Svabø

Når kveldsavslutningen kommer, virker det som folk synes det er godt å sette seg ned. - Det sies at for hver negative ting vi får høre om oss selv, må vi høre ti positive ting for å veie opp den ene negative, sier festivalprest Ingrid. Så forteller hun at hun ønsker for oss at vi skal vite at Gud elsker oss, at vi skal huske at vi har uendelig verdi , og at det kan bli en del av hvordan vi ser på oss selv. Så synger vi TT-salmen Du tar meg i mot fra 2014, ber en bønn og sier god natt.

Foto: C Svabø

På soveposesamlingen til Refleks Ten Sing deler ungdommene gylne øyeblikk fra dagen:  Lære nye ting på dramaseminaret.Kjekt å stå slalom. Å bli bedre kjent med noen vi møtte for to år siden. Å se den svaksynte jenta som klarte å gå så godt på ski. Hild og Kristina nevnte begge Boblefotballen som sitt gylne øyeblikk, i tillegg til bruskasseklatringen og konserten med bandet de ikke hadde hørt om.  - Og TT-salmen er veldig koselig, sier Kristina, den synger vi på hver leir. - Hvis du skulle fortelle noen som ikke har vært på Vinterfestivalen om hvordan det er her, hva ville du si da? - At det er ein av de kjekkeste leirene jeg har vært på, og at de MÅ være med!