Min Connect
I Bibelen finner vi mange fortellinger om at Jesus møtte mennesker som på ulike måter hadde utfordringer, som hindret dem i å delta fullt ut i samfunnet. De var blinde, hadde sykdommer, ble ansett som urene eller hadde en etnisk opprinnelse som gjorde at de ble sett ned på av majoritetsbefolkningen. Jesus var ganske radikal i måten han så, møtte og inkluderte mennesker i sin tid.
En av disse fortellingene handler om fire venner som bar sin lamme venn for å møte Jesus, da de hadde hørt at han kunne utrette mirakler. I huset hvor Jesus holdt til, var det helt umulig å komme inn fordi det var så mye folk. De måtte være kreative, for inn døren kom de ikke. Til slutt fikk de han opp på taket, og der laget de et hull stort nok til å senke kompisen ned, rett foran Jesus. De som var inne i huset ble overrasket over denne båren som kom svevende fra taket. Jesus ser på mannen og snakker med ham.
Jeg ser for meg at det var en vennlig og hyggelig tone. Etter hvert utretter Jesus et av mange mirakler som er beskrevet i Bibelen. Mannen får følelsen tilbake i bena og kan ta båren under armen og spasere ut av huset på egne bein. Noe jeg ser for meg må være en ganske ekstatisk følelse. Tenk for en glede kompisgjengen må kjenne på når de sammen bidro til at vennen kunne bli en aktiv deltaker i sitt eget liv og samfunnet igjen. Jeg ser for meg at den gruppeklemmen var full av glede, undring og forfjamselse.
Den lamme mannen i fortellingen hadde ikke mulighet til å komme frem til Jesus selv – rullestoler var nok ikke så vanlig på Jesu tid. Så vennene hans måtte bære ham, de hjalp ham inn i fellesskapet. Det kan ikke ha vært lett å være en person med nedsatt funksjonsevne på Jesu tid. Det er ikke alltid at det er det i dag heller. Vi leser stadig om systematisk diskriminering, manglende tilgang på arbeidsplasser, få hjelpemidler på skolen og dårlig helsehjelp. Heldigvis for mannen i fortellingen hadde han gode venner som gjorde en innsats for å få ham med.
Det er minst to ting vi kan ta med oss fra denne fortellingen: For det første står vi sterkere, når vi tar ansvar for de rundt oss sammen. For det andre kan vi lære oss å gjøre som Jesus - nemlig se mennesket og ikke dømme noen på grunn av funksjonsevne, kjønn eller hudfarge. I dag har vi, i alle fall i Norge, flere og bedre hjelpemidler som gjør at de av oss som har nedsatt funksjonsevne kan møte hverdagen på en tilrettelagt måte. Det krever at samfunnet legger til rette for at disse hjelpemidlene skal fungere best mulig. Men vi har likevel langt igjen.
Gjennom Globalaksjonen bidrar vi til å bære andre mennesker, og sørge for at flere får muligheter til å være aktive samfunnsborgere. Vi gjør en innsats for at personer med nedsatt funksjonsevne i Palestina får bedre tilbud og tilretteleggelse i samfunnet. I Palestina er det mange som lever med forskjellige grader av nedsatt funksjonsevne som konsekvens av okkupasjonen. Dette er blodig urettferdig, men fullt mulig å gjøre noe med.
Det er ikke et mål å få lamme til å gå igjen, men det må være et mål at alle skal få delta og være en del av samfunnet. Akkurat som den lamme mannen som fikk muligheten til å starte livet på nytt.
I Bibelen finner vi mange fortellinger om at Jesus møtte mennesker som på ulike måte hadde utfordringer som hindret dem i å delta fullt ut i samfunnet. De var blinde, hadde sykdommer, ble ansett som urene eller hadde en etnisk opprinnelse eller feil kjønn som gjorde at de ble sett ned på av majoritetsbefolkningen. Jesus var ganske radikal i måten han så, møtte og inkluderte mennesker i sin tid.
En gang var Jesus på besøk til en landsby. Vennene hans dro inn til byen for å finne noe å spise, mens Jesus ble sittende igjen ved en brønn der alle som bodde i landsbyen hentet vannet de trengte. Det var midt på dagen og veldig varmt, ingen gikk vanligvis til brønnen på denne tiden. Likevel så Jesus en kvinne som kom mot ham fra byporten. Hun bar på en kanne så hun kunne få med seg vann. Jesus var tørst og spurte om hun kunne gi ham noe å drikke.
Kvinnen ble sjokkert over at Jesus som var jødisk snakket til henne som både var kvinne og samaritaner. Jødene og samaritanerne hadde ingenting med hverandre å gjøre på denne tiden, og kvinner skulle bare forholde seg til menn som var i samme familie. Kvinnen var også sett ned på i landsbyen fordi hun hadde vært kjæreste med flere enn en mann, så hun var virkelig utstøtt, opplevde utrygghet og hadde ingen venner. Jesus snakket til henne og viste at hun var god nok og verdig en plass i fellesskapet. Han inkluderte henne.
I Tanzania er det lite hjelp å få for kvinner som får barn tidlig, spesielt om de ikke er gift med mannen de har barn med. De må ofte slutte på skolen og har få muligheter til å jobbe eller ta utdanning fordi de må passe på barna sine. Det er veldig få barn som får mulighet til å gå i barnehage, og om kvinnene ikke får hjelp til barnepass har de heller ikke mulighet til å jobbe og tjene penger til seg og barna sine.
I Ilula, en liten by i Tanzania driver YWCA (KFUK) en gruppe der unge mødre får mulighet til å ta utdanning og lære seg et yrke. Det finnes også en barnehage de kan få rimelige plasser i for at de kan kunne tjene penger til å sørge for familien sin. Mange av kvinnene som har vært med i YWCA får kunnskap og hjelp til å starte egne bedrifter som frisørsalong eller fruktbod. På denne måten kan kvinnene være selvstendige og bli en del av samfunnet og fellesskapet. De får også muligheten til å gi barna sine en tryggere fremtid.
Gjennom Globalaksjonen kan vi også bidra som Jesus til å inkludere mennesker som faller utenfor. At vi løper globalløp eller samler inn flasker gir barn i Ilula bedre muligheter for en fremtid der de får gå på skole, ta en utdanning og få seg en jobb.
Aktiviteter
Bli med
Om oss
Støtt oss
Kontakt oss