Ære være Maria og alle Mariaer

Midt i fastetida, den lilla forberedelsestida før påske, så har vi en hvit festdag: Maria budskapsdag. Da er det 9 måneder til jul, og jula er bare et svangerskap unna! For når noe blir unnfanget, - et barn blir til og det får vokse, så kommer fødselen som en naturlig ting. Men denne bibelteksten som forteller om englebesøk og at jenta som ikke har vært sammen med noen mann skal bli mor til Den høyestes sønn, den er ikke til å forstå, og nesten ikke til å tro. Men som det sies: Ingen ting er umulig for Gud.

Vi har et uttrykk som sier at vi har sommerfugler i magen, vi gleder og gruer oss. Maria hadde barn i magen. Og hvem som helst som blir gravid kan kjenne på: dette er egentlig for stort for meg, jeg er for liten, det var ikke sånn jeg skulle bli mor, det var ikke nå jeg skulle bli mor, eller: så fantastisk, å få bli mamma. Hva tenkte Maria? 

Rett under Marias hjerte banka Guds hjerte

Barn i magen er et under, alle barn er et under, men Marias barn var spesielt. I dette barnet var det et hjerte som skulle romme hele verden: all glede, all sorg, all tvil og fortvilelse, alt håp, og mot. Rett under Marias hjerte banka Guds hjerte. Da Gud den allmektige kom til jorda brukte han det helt vanlige, ei ungjentes kropp, han vokste fram i ei livmor, han blei næra gjennom en navlestreng, Guds sønn har navle, slik vi alle har det! 

Gud snur opp ned på folks forestillinger

Og hvem var nå Maria? Vi tror hun var ung, kanskje bare 14 år, i et samfunn der alder var viktig. Hun var kvinne i et samfunn der menn hadde all makt, hun var fattig i et samfunn der det var store ulikheter mellom rik og fattig, hun hadde ikke mann eller barn som kunne gi henne status. Og denne Maria velges til å være bærer av underet. Gud snur opp ned på folks forestillinger. Gang på gang velger han et menneske eller en vei som går på tvers av status, popularitet eller makt. Underet fant sted i en jentekropp, og til alle tider etter dette huskes Maria. 

Om dere har reist litt i verden, har dere kanskje vært inne i kirker der det er store Mariastatuer eller bilder. Jeg har sett mange. I St. Petersburg har jeg sett en lang kø av folk i alle aldre som ville fram til Mariabildet, kysse det, tenne lys, be. På mange trilla tårene da de sto der. Fremmed for oss, men for mange er Maria den store mor. Hun har sjøl født barn, hun har sjøl sett det lide og dø, hun kjenner alle menneskers sorger. Maria bes om å gå i forbønn for oss. Hun oppleves som nær. Hun tilbes og æres. 

Gud velger seg det alminnelige

Og alt starta med at Gud valgte seg Maria. Det må ha vært utfordrende og vanskelig. Men Gud velger seg altså det helt alminnelige. Guds under skjer i sammensatte og sårbare kropper. Også i dag. Undere på nye måter. Som når noen døpes og tegnes med korstegnet, når brød og vin bæres fram og vi tar i mot. Når unge og voksne reiser seg opp i sjølrespekt, finner mening, blir finni og kjenner seg elska. Den treenige Gud valgte seg Maria for å komme til jorda. Det himmelske og jordiske, det ekstraordinære og det hverdagslige veves sammen. Gud kom gjennom det lave og jordnære. Så er det sånn at få av oss får englebesøk og klare budskap. 

Å tro at ingenting er umulig for Gud

Men kanskje vi også får kall eller oppdrag, vi skal ikke gjøre det Maria gjorde, men vi kan gjøre det på Marias måte: å tro at ingenting er umulig for Gud. Vi synger i kirka: Ære være Gud i det høyeste, men jeg tror vi oftere skulle føye til: Ære være Gud i det laveste. Ungjenta Maria blei gudefødersken. Maria blei mor til han som skulle frelse verden. Maria bar fram underet. Kanskje vi på Maria budskapsdag skulle tilføye: Ære være Maria, og alle Mariaer som sier ja til oppgaver og gir rom for ulike undere i sine liv.