Himmelspretten

Har du noen gang fått spørsmålet: ”Hvorfor feirer vi Kristi Himmelfart?” 

Jeg og. 

Kristina nomme

jobber på Sjømannskirken i torrevieja

Mangeårig medlem og frivillg i norges kfuk-kfum

Noen ganger tar jeg kortversjonen og sier: ”Det var da Jesus ...fór opp til himmelen, sitter ved Guds den allmektige faders høyre hånd...” Du vet... Trosbekjennelsen... Der har du svaret.

Men i dag. På selve Kristi Himmelfart, eller ”himmelspretten” som noen liker å kalle den, kan vi ta den lange versjonen.

I det nye testamentet står det mye om hva som skjedde etter at Jesus sto opp. Leser vi i Apostlenes gjerninger, får vi høre om at Jesus etter påskedagen gikk rundt sammen med disiplene sine for å vise at han faktisk var stått opp og var levende. Han var ikke bare var et spøkelse eller noe disiplene fant på. I Apostlenes gjerninger får vi høre om Jesus som tar med seg disiplene sine til en høyde for å fortelle dem om at Den hellige ånd nå skal komme til dem, og gi dem kraft. Jesus ber disiplene sine om å være hans vitner i Jerusalem og hele Judea, I Samaria og helt til jordens ende (Apg 1, 8)

I Apostlenes gjerninger blir disiplene omtalt som apostler. Apostel er nok ikke et ord vi bruker så mye i vår dagligtale, men det kommer av det greske ordet ”utsendinger”. Nå skulle de ut å spre budskapet om Jesus. Etter at Jesus ba apostlene om å være hans vitner ble han løftet opp mens de så på, og forsvant med en sky. Kanskje ikke helt lett for oss å relatere oss til. Videre i teksten står det at det kom to hvitkledde menn, som kanskje kan tenkes var engler som spurte apostlene om hva de så opp i skyene etter. Englene forteller apostlene at Jesus vil komme tilbake til jorden akkurat på samme måte som han steg opp til himmelen.

For oss som lever i en verden full av sosiale medier, film, TV og aviser er det kanskje ikke så lett å forstå hva som faktisk skjedde den dagen. Vi trenger ofte noen bilder på å kunne forstå hva som skjedde, og hvordan det skjedde. Og noen ganger kan det kan være vanskelig å relatere seg til. Det er vanskelig å skulle forklare til andre om hva som skjedde, om man ikke helt selv kan sette seg inn i situasjonen. Det finnes utallige filmer om historien om Jesus og flere filmer i dag har jesusskikkelser og andre henvisninger til Bibelen.


For et par uker siden lå jeg på sofaen og leitet febrilsk på Netflix etter en ny serie som jeg kunne sluke. Jeg fant ingen som traff meg der og da, men jeg kom over en film som het Holy Camp. Som ekte ”KFUK-KFUMer” traff det meg litt. Kanskje ville den ligne litt på opplevelsene fra SPEKTER, eller fra sommerleir på Knattholmen. Men der tok jeg feil. Det viste seg å være en spansk komedie som minnet om en blanding av Grease og Camp Rock.

Filmen handler om to litt opprørske jenter i slutten av tenårene som er på en katolsk sommerleir. De sniker seg ut, og følger ikke reglene. De er rett og slett i mot å være på ”Jesusleir”. Men plutselig får filmen et vendepunkt. Ei av jentene får kontakt med Gud. Han viser seg på en måte som kanskje flere tenker på når de tenker på hvordan Jesus steg opp til himmelen. Via en trapp. I en flombelysning og med masse røyk. Filmen vender om til å bli en skikkelig komedie, med nonner som danser og rapper, og Gud som kommer ned fra himmelen og synger Whitney Houston låter. 

Teksten vi leser i Apostlenes gjerninger om Jesus som steg opp til himmelen er vanskelig nok å forstå. Å forstå at han kan komme opp og ned fra himmelen som i filmen er kanskje desto vanskeligere å relatere seg til. I denne verden vi nå lever, er det kanskje nettopp film og bildebevis vi trenger for å forstå. I Holy Camp var Jesus tilstede for jenta som trengte han. Han var tilgjengelig akkurat der hun var. På en sommerleir i Spania. Da Jesus steg opp til himmelen 40 dager etter påskedag ble han tilgjengelig for alle som tror på han. For himmelen er ikke langt der oppe, flere mil fra der vi befinner oss. Han er ikke lenger begrenset av tid og rom som oss mennesker. Han er her, akkurat nå. Til alle tider.