Ina Jørgensen

- En trygg oase midt i metropolen London

Som 10 åring var Ina Jørgensen så heldig å ha midlertidig bostedsadresse på KFUK-hjemmet i London. Innenfor KFUK-hjemmets herskapelige vegger løp hun rundt og skravla høl i huet på de som var ettåringer i 1997-98. Ettåringene hadde det utrolig gøy sammen, samtidig som de hadde ansvar for å holde huset i gang - og skape et hjem for studenter og turister i London. 

De sørget for at gjestene ble godt tatt imot, fikk et rent rom, mat på bordet og det skulle i tillegg gis tilbud om aktiviteter som gjorde godt for både hodet og hjertet. Tross Inas unge alder, insisterte hun på å få hjelpe til med arbeidet på huset. Dette ble starten på relasjonen til KFUK-KFUM; et langvarig forhold som lever i beste velgående gjennom hennes nåværende arbeidsplass på Rønningen folkehøgskole.

Tur-retur, Oslo - London 

- Endelig var jeg 19 år, og klar for å følge drømmen om å bli en ekte ettåring! Det ble en opplevelse for livet. Kombinasjonen av å ha London rett utenfor døra, og samtidig være en del av et spennende ledertreningsprogram, var helt unik! Og vet du hva? KFUK-hjemmet lyser faktisk ut ettåringsstillinger as we speak! Så jeg håper du tipser den rette om å søke! Søknadsfristen er 20.februar!

Tida flyr! Ina på kontoret i London 10 og 30 år. 

- KFUK-hjemmets ånd og verdier ble med meg videre i studietiden. Jeg bodde i Oslos kuleste KFUK-KFUM-kollektiv i Ullevålsveien! Fikk gode venner for livet, og et miljø hvor jeg fikk være frivillig på seminarer og synge på UV-gudstjenester. I tillegg har jeg fått være involvert i rekrutteringsprosessen og intervjue nye ettåringer flere år på rad. Det gjør meg like stolt hver gang jeg får spre budskapet om denne unike muligheten.

oasen

Som 29-åring flyttet Ina tilbake til KFUK-hjemmet for tredje gang. Hun skulle  jobbe som husøkonom og være med å lede ettåringene. Spesielt fint var det å få være noens mentor. Det var spennende å følge en ettåring gjennom samtaler med temaer knyttet til egenutvikling.

- Gjennom årene i tjeneste for KFUK-hjemmet, har jeg fått oppleve så mange fine historier fra folk som har ulik tilknytning til huset. For ikke så lenge siden, så skulle jeg tilfeldigvis komme i prat med damen bak meg i kø på Storosenteret. Hun hadde hørt om KFUK-hjemmet, og snakket varmt om den lille grønne hagen som hun hadde sittet å drukket kaffe i. En trygg oase midt i metropolen London.

- Så, det er med stor glede at jeg fortsetter å engasjere meg frivillig for KFUK-hjemmet i London. Dette er min måte å gi noe tilbake til et sted som har gitt mye til meg. Og jeg løper gjerne sponsorløp for «K» igjen - med både melkesyre og blodsmak i munn. For hei, hva gjør man ikke for en god sak?!

Tusen takk for historien, Ina!