Jorunn Moe

- KFUK-KFUM er blitt min organisasjon

- Jeg bor i Bodø. Da jeg begynte som frivillig, i den gang NKUF, kjente jeg svært lite til organisasjonen. For tiden har jeg ikke noe fast ansvar, men påtar meg oppgaver når jeg blir spurt av styret eller de ansatte. Akkurat nå er jeg med i komiteen for Frivillighetens dag som i Bodø skal arrangeres 24. april. Jeg har tidligere vært frivillig over mange år både på lokalt-, regionalt- og sentralt nivå.

Jorunn nyter godværet på tur! Foto: privat

Hvorfor er du frivillig?

- Da jeg i 1967 kom til Bodø for å gå på lærerskolen, fant jeg ut etter å ha orientert meg noe, at jeg ønsket å engasjere meg i Domkirkens menighets konfirmantklubb som var tilknyttet Bodø Kristelige Ungdomsforbund, nå Bodø KFUK-KFUM. Senere da jeg ble spurt om å være leder for hovedforeningen, valgte jeg å si ja. Det har jeg ikke angret på. KFUK-KFUM er blitt min organisasjon.

Hva gir det deg?                                                                                                                                      

- Det har gitt meg vennskap, flere av dem er blitt livslange. Jeg sitter igjen med gode opplevelser, og noen ikke fullt så gode. Men uansett nyttige og lærerike. Det har også bydd på utfordringer som har gitt trygghet til å ta på seg stadig større ansvar. Jeg har lært å arbeide i team, noe som har vært godt å ta med seg i yrkeslivet. Føler takknemlighet for det KFUK- KFUM har gitt og gir meg enda. Jeg har spesielt lyst til å nevne Sensommerleirene i fjellheimen ved Rødungstøl. Der har jeg vært 11 ganger og mange flere håper jeg det blir!

Er det en episode eller noe spesielt du husker og vil fortelle om?                                               

- Husker en Gospel-night på 70-tallet. Bodø har en ganske stor friluftspark og natt til 17. mai pleide det å være fyll, bråk og narkotika der. Avisene skrev mye om det. På et styremøte kom ideen om at kanskje vi – de eldste ungdommene våre og noen voksne skulle være der og utpå natten ha Gospel-night. Kommunen stilte med teknisk utstyr i bil. Politiet gikk med på det under sterk tvil at de skulle holde seg borte. Det kom mange ungdommer dit, og var forholdsvis rolig så langt jeg kunne observere mens jeg gikk rundt. Alkoholen og narkotikaen var selvfølgelig å se. Da Gospel-nigt`en startet samlet det seg mange rundt og i nærheten av bilen. Det var rolig både under appellen og sangene. Det slo meg at kanskje mange av disse satte pris på at vi brydde oss så mye om dem, og bare ville dem godt. Jeg hørte ikke om noen som hadde fått ubehagelige kommentarer. Da jeg gikk heim utpå natta la jeg merke til noen politibiler som stod lite synlig og senere fikk vi høre at politiet hadde sittet i sykehuspipa og «passet på oss». Det var en praktikant som fortalte det.

Til slutt...

...tar vi med noen lovord fra administrasjonsleder i KFUK-KFUM Nordland, Linn-Marie Estensen:

- Jorunn står for meg som en av de som brenner mest for arbeidet. Helt siden jeg flyttet til Bodø i 2008 har hun vist stor interesse. Hun er en av de som kommer på kretsens årsmøte hvert eneste år. Hun er alltid den som kommenterer på Facebook, og uttrykker glede over at ting skjer og at det er liv i kretsen fortsatt. En dag kom hun til oss på kretskontoret med vafler fordi vi hadde invitert henne med i en komite som skal jobbe med et Vår Dag-arrangement. Hun har også et engasjement globalt og internasjonalt. 

HISTORIEN DIN ER UNIK, TUSEN TAKK JORUNN!