Maria har et barn i magen. Hun kan kjenne barnet sparke. Hun stryker på magen og snakker til den. Både hun, Josef, slektninger og venner lurer på: Hvem i all verden er den lille babyen der inne? Det skal bli født et helt nytt menneske som de må bli kjent med.
Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. (Lukas 1,52)
I denne teksten sier Maria noe om hvem Gud er og hva Gud gjør når Jesus blir født. Hun sier noe om hvem babyen i magen er. Gud er en som støter herskere ned fra tronen. Det finnes mange dårlige herskere, som holder andre nede og gjør seg selv rikere. Maria varsler at Gud en gang vil avsette slike herskere. Gud er også en som løfter opp de lave. Her handler det om de som er lave i overført betydning, slik vi snakker om dem som andre ser ned på og rakker ned på. Det handler om dem som har falt og ligger nede med livet sitt, de som er lavest på rangstigen. De som andre ikke tar hensyn til, de som er fattige, de som blir mobbet eller plaget, de vil Gud løfte opp.
I bibelverset over møter vi en Gud som forandrer. Gud forandrer måten å være konge på, ved å ri på et esel. Gud gjør fruktbart land av det som var tørt og utarmet. Gud sender lys som overvinner mørket. Gud løfter de lave opp. Teksten peker framover og sier noe om barnet som skal bli født om noen dager.
Samtidig som vi har lest disse tekstene, har verden rullet videre. Noen av oss har mistet noen de var glad i. Noen har blitt syke. Noen har opplevd at adventstida bare ble fylt med krangling. Og ute i verden vet vi at mange mennesker har det vanskelig, innestengt i krigen i Ukraina eller rammet av glemte katastrofer. Advent og jul er slett ikke alltid idyllisk.
Midt i dette sier adventsteksten til oss: Forandringer skal komme. Gud vil en gang gjøre alt godt. Og her og nå vil Gud vil gi oss håp. Det skjer i en ussel stall, hvor to fattige foreldre forsøker å holde varmen sammen med dyrene. Der blir Gud menneske, han blir pakket inn i Marias sjal og lagt i trauet som eselet spiser av. Gud vil være der vi er.
Velsignet julehøytid!