Skolene bidrar til overbelastning blant ungdom

Skolene bidrar til overbelastning 

En del av arbeidet til KFUK-KFUM er ledertrening for ungdom som engasjerer seg i lokalt frivillig arbeid. Vi jobber for at ungdommene skal kunne bidra til å bygge og lede åpne og trygge fellesskap der unge mennesker deltar og har innflytelse. Mange flotte ungdommer vil dette. De kommer imidlertid fort opp i dilemmaet mellom å prioritere skole eller fritidsaktiviteter. 

Vi i KFUK-KFUM er bekymret over hvor stort press mange av ungdommene opplever gjennom skolen. Den vanligste årsaken til å melde seg av eller trekke seg ut av frivillig arbeid, er at de må jobbe mer med skole. En av våre ungdomsledere ba nylig om å få slippe den sosiale delen av programmet på en helgetur. «Jeg prioriterer 14 eksamener i løpet av 2 uker, og framtiden min, fremfor å bidra til det sosiale denne helgen. Det er ikke et dilemma.» Hun vurderer det slik at hun må bruke hver time hun kan til å lese, både på kvelder og i helger. Hun dropper ut av frivillig arbeid, hun forteller at hun nedprioriterer bursdagsfeiring for venner og setter store deler av livet utenom skole på vent. 

Det store presset fra videregående skoler gjør at vi i KFUK-KFUM kan bli forsiktige med å utfordre ungdommer til innsats i frivillig arbeid, fordi vi ikke vil at de skal overbelastes. Dette gjør det i neste omgang vanskeligere å drive frivillig arbeid, og det svekker de gruppene som mister sine kanskje mest ressurssterke ungdomsledere. Men først og fremst gir det elevene mange vanskelige problemstillinger og en smalere kompetanse enn de kunne fått. De får med seg mye teoretisk og praktisk erfaring fra sitt felt på skolen, men de mister en breddekompetanse som de kan få gjennom frivillighetsarbeid. De mister friheten til å skape sine helt egne prosjekter som ikke skal måles eller vurderes. Ikke minst mister de fritid til bare å være ungdom, der de kan gå på bursdagsfester og være med på sosiale aktiviteter. 

Ungdomsforskningen viser en klar tendens til at ungdom opplever stort press på å mestre og prestere, samt stort ansvar for å «lykkes». Dette går ut over deres psykiske helse. Også KFUK-KFUMs arbeid står i fare for å bli en del av dette presset. Også vi har forventninger når ungdom sier ja til oppgaver. Vi forventer oppmøte og deltakelse. Men for en del blir det som burde være påfyll og annerledes erfaringer enn det de får i skolen, en belastning fordi de kjenner at de burde vært et annet sted. De kjenner at de burde prioritert skole også denne kvelden eller helgen. Det er svært problematisk at ungdom opplever at de ikke kan være med på aktiviteter i frivillige organisasjoner samtidig som de gjør det godt nok på skolen. 

KFUK-KFUM vil utfordre både videregående skoler i Norge og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: Hvordan jobber skolene for å unngå overbelastede elever? Hvordan hjelper skolen elever til også å ta seg helt fri fra skolearbeid for å gjøre vanlige ungdomsaktiviteter? Får elever som jobber uforholdsmessig mye med skole hjelp til å begrense seg, eller sees det kun som et utelukkende gode når elever jobber med skole dag, kveld og helg? 

I et lengre perspektiv er vi i KFUK-KFUM redd for at flere uheldige trender forsterkes. For det første svekkes frivilligheten fordi færre påtar seg frivillige verv. Særlig gjelder dette de vervene som er på ubestemt tid, som for eksempel voksenleder i et barnekor. For det andre blir det å lykkes som enkeltindivid gjennom å prestere maksimalt hele tiden viktigere enn de nære ting som tid til å sitte ned og nyte, lytte og bare være sammen med de som betyr mest. For det tredje blir hverdagen en kamp mot klokka og livet et heseblesende løp for å rekke over alt. Videregående skoler bør ha et bevisst forhold til hvilken innvirkning de har på disse trendene. 

Lars Breivik Hellerdal, daglig leder, KFUK-KFUM Haugaland krets

Jan Christian Kielland, programutvikler for identitet og tro, Norges KFUK-KFUM