Dagens ord mandag Spekter: Spekteret i GUD

I Bibelen brukes det utrolig mange ulike bilder på Gud, og det kan være vanskelig å få disse til å passe sammen. Men ett sted i historien har Gud vist ansikt. Det handler om Jesus. Gud har våget å bli sett og han har våget å møte menneskers blikk.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere. Men jeg er en sånn som aldri har vært god på tålmodighet… 

Hjemme hos en av venninnene mine da jeg var liten, hadde de ofte sånne store puslespill liggende ute. Sånn med tusen brikker. Foreldrene satt sammen med venninnene min og søsknene hennes og de puslet puslespill sammen. Og jeg husker at jeg syntes det virket utrolig hyggelig! Men da jeg fikk være med, så sluttet det fort å være hyggelig. Når brikkene passet ikke sammen - verken på første eller andre forsøk, så mistet jeg tålmodigheten.

I Bibelen brukes det utrolig mange ulike bilder på Gud. 

I første mosebok står det at "Guds ånd svevet over vannet





I Jesaja står det om at Gud vil trøste oss, "som en mor trøster barnet sitt."




Gud omtales som konge og hersker.

I Johannes åpenbaring blir Gud omtalt som "en menneskesønn i fotsid kjortel"  og "med hvitt hår og flammende øyne". 





Og så er det Jesus. Som også er Gud. Lagt i en krybbe. Flyktning.



Det er så mange bilder. Så mange ting som ikke funker så bra sammen. Svevende ånd og hersker og sårbart barn… 


Da tenker jeg på det puslespillet de holdt på med hos venninna mi. 

Der sorterte de ulike brikkene i bunker. 

De lyse – de med kant – de mørke – de grønne – blå…


Ulike måter å se og oppleve Gud på, er en del av et stort bilde. Det å merke Guds godhet og at Gud er en trøst for oss, betyr ikke at Gud ikke også er stor og mektig. Det er bare ulike deler av et stort, stort puslespill! 


Det er en fyr som heter Wolfhart Pannenberg. 

Han ser omtrent slik ut. Han drev mye med teologi. Jeg leste noe av det han har skrevet da jeg studerte, og jeg syntes tankene hans var utrolig spennende.

For Pannenberg, han sier at Gud viser seg for oss gjennom historien. Ikke bare den historien vi lærer på skolen, men fra verden ble til, og til verden en gang slutter å være verden, så viser Gud seg for oss. På ulike steder og til ulike tider, så viser Gud ulike sider av seg selv. Så vi ser forskjellige sider av Gud.

Bibelen forteller om hvordan mennesker før har opplevd og erfart Gud. Vi kan erfare Gud og tenke andre ting om Gud nå. I fremtiden vil vi og andre gjøre nye erfaringer av Gud.

Det er som mange, mange tusen millioner ulike puslebiter. Møter med Gud. Opplevelser. Tanker om hvem Gud er.


Bitene passer kanskje ikke alltid sammen, for slik folk tolket ting for tusen år siden, er ikke slik vi tolker ting nå. Men det hører med til det store bildet. Der er alle brikkene viktige! Din måte å se Gud på også! Du ser kanskje for deg Gud annerledes enn vennene dine. Det er spennende, for kanskje kan bitene deres passe sammen og dere ser mer av hvem Gud er! Når vi deler våre tanker og forestillinger om Gud, pusler vi sammen og ser mer bildet!

Kanskje funker det ikke så bra, men da er det viktig å respektere at noe faktisk er kant. Noen biter er lysere enn andre.

Alt er små brikker. Det store bildet får vi ikke se ennå…

Men Pannenberg, sier noe mer som jeg synes er kult. Og det er at det faktisk finnes ett sted i historien at Gud har vist ansikt. Det handler om Jesus.

Gud har faktisk vist ansikt. 

Kom til jorden. Gud så oss i øynene. Ikke ovenfra og ned. Det sier noe om Gud.

Det sier oss at Gud våget å bli sett. 

Det er noe sårbart i det. At noen ser hvem du er. 

Det våget Gud. Gud er ikke bare mystisk og fjern.


Og så møtte Gud menneskers blikk. 

Så mennesker. Ser oss. 

Vi synger om det i Spektersalmen. At Gud ser oss. Det kan være utrolig fint å bli sett. Lagt merke til. Det kan også være skummelt, for det kan finnes ting vi ikke vil at noen skal se. Det kan gjøre gjøre vondt. Vi vil gjemme oss.

Men hvis Jesus nå er Gud, så viser Jesus at det å bli sett av Gud er en god ting. For Gud elsker. Elsker det vi selv ikke makter å elske. Det vi ikke orker. Det ser Gud. Og Gud tar imot oss. Folk som Jesus så, fikk rette seg i ryggen. Prøve på nytt hvis de trengte det. Fant krefter. Fikk mot. Fred.

Det store spekteret i bildet av Gud, er fullt av utallige puslespillbiter. Bilder av Gud som eies av menneskene som har levd før oss og de som kommer etter oss. Og også vi ser glimt av hvem Gud er. Sammen kan vi fylle ut det store spekteret i Gudsbildet.

Og om alt skulle bale seg til, finnes det en person som vi stadig kan bli mer kjent med og oppdage nye sider av: Jesus. 

Jesus som viste oss aller mest av Guds bilde. Fordi i Jesus viste Gud ansikt og så folk i øynene.

Da kan det mest utrolige skje.