FELLES UTTALELSE OM NASJONALT FRITIDSKORT PÅ VEGNE AV NDFU

Organisasjonene i styringsgruppen til Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) har 16. september 2020 møttes på administrativt ledernivå. Organisasjonene ønsker gjennom følgende felles uttalelse å synliggjøre felles synspunkt på regjeringens initiativ om et fritidskort for barn mellom 6 og 18 år.

Organisasjonene i styringsgruppen i NDFU, som hver i egen kapasitet står bak denne uttalelsen, er:




 

Fritidserklæringen av 7. juni 2016 slår fast at man for å ivareta barns rettigheter, herunder artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, må gi alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, muligheten til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

NDFU, ved organisasjonene i styringsgruppen, var medunderskrivere av Fritidserklæringen, og Fritidserklæringens mål er i tråd med målsetningen bak etableringen av NDFU i 2013.

NDFU bidrar gjennom prosjektet ALLEMED aktivt til realisering av Fritidserklæringen, og har gjennom prosjektene gjort seg nyttige erfaringer med hvordan Fritidserklæringen best realiseres i den enkelte kommune.

Basert på NDFU og organisasjonenes erfaringer ønsker vi å peke på styrker og utfordringer ved den planlagte ordningen med nasjonalt Fritidskort. Vi mener at disse utfordringene må følges opp for å sikre at Fritidskortet bidrar til å realisere målet i Fritidserklæringen. NDFU og organisasjonene vil aktivt arbeide for at en kommende Fritidskortordning bidrar til å realisere målet i Fritidserklæringen.

Tre styrker ved Fritidskortet

  1. For mange barn vil Fritidskortet realisere målet i Fritidserklæringen, ved at beløpet i Fritidskortet er stort nok til å ta bort den økonomiske barrieren for å delta i fritidsaktivitet.
  2. Gjennom den tekniske løsninger som etableres for Fritidskortet, vil det være mulig å også kanalisere mer økonomisk støtte til de som skulle ha behov for dette for å kunne delta i fritidsaktivitet.
  3. Det er positivt om man gjennom Fritidskortet som universell ordning vil kunne gi ekstra støtte til enkeltbarn/-familier uten at dette er stigmatiserende.

Fire utfordringer ved Fritidskortet

  1. For at Fritidskortet skal ha verdi for barn som vil delta på fritidsaktiviteter der kostnadene er høyere enn beløpet som er dekket gjennom Fritidskortet eller de møter andre barrierer som hindrer deltakelse (som manglende transport, informasjon, tilrettelegging, m.m), er man avhengig av at hver enkelt kommune etablerer plussordninger, som sikrer at både økonomiske og andre barrierer som hindrer barn i å delta blir ivaretatt.
  2. For at Fritidskortordningen skal bidra til realisering av Fritidserklæringen, er det avgjørende at de pengene stat og kommune bruker på ordningen ikke går på bekostning av andre ordninger og tiltak som bidrar til realisering av Fritidserklæringen og barn og unges mulighet til å delta i fritidsaktivitet. Eksempler på slike ordninger og tiltak er; midler til ferie- og andre tilbud for utsatte barn og unge, støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner, spillemidler, støtte til barn og unges egenorganiserte aktivitet, støtte til fritidsklubber og ungdomshus.
  3. For at Fritidskortet ikke skal svekke barns rettigheter, er det avgjørende at barns egen rett til å velge fritidsaktivitet ivaretas i ordningen. Barns behov og ønsker for hva de skal gjøre på fritiden må være førende for innretning og utvikling av Fritidskortet.
  4. For at Fritidskortet skal være tilgjengelig for alle barn, må den være ubyråkratisk, brukertilpasset og inneholde oppfølging av familier som ikke benytter seg av ordningen, da dette kan skyldes kommunikasjons-, tekniske eller andre barrierer. Informasjon om bruk av ordningen bør være tilgjengelig på flere språk. Ordningen og informasjon om denne må være universelt utformet. Det må så langt mulig sikres at barn med ulike funksjonsnedsettelser har tilgjengelige fritidsaktiviteter etter eget valg.