Debatt: Hvor ble det av Jesus?

HVOR BLE DET AV JESUS?

Vi trenger stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på liturgier og salmer, symboler og ritualer. I går var jeg i konfirmasjon. Kirken var stuende full, men jeg traff ikke Jesus. Det vil si, jeg traff ham i salmer og liturgi, i kirkerommets kunst og menneskers omsorg. Men i prestens korte tale og kateketens hilsen var han borte. Det som ble sagt, var i en sum dette: - Det viktigste er kjærlighet og konfirmantene er unike, vel verdt en fest! Vel og bra begge deler, men ikke et ord om Jesus. Ikke ett forsøk på å si noe om hvilken kjærlighet som er viktigst, om hva det er som gjør konfirmantene så unike og umistelige.

VELMENTE TANKER OG RÅD 

Presten og kateketen ga oss sine egne velmente tanker og råd, men evangeliet ble ikke forkynt. Det skapte ok stemning og bekreftet nok mange av foreldrenes stolthet, men hadde de ikke fortjent noe mer, noe dypere, noe å leve og dø på? Kan hende senket det enda noen terskler og tok liv av noens fordommer, men hva fikk vi igjen? Jeg hadde forventet mer av fagpersoner med embetseksamen og mastergrad. Teologisk manglet ordene fullstendig substans. Slikt holder ikke, om vi vil fremme evangeliets troverdighet og berge kirkens integritet.

I GLASSHUS 

Og så sitter jeg selv i glasshus. I KFUK-KFUM sier vi at alt vi gjør og vil formidle, dypest sett har sitt utspring i budskapet om Jesus Kristus. Men i vår iver etter å nå bredt og vidt står vi stadig i fare for å underkommunisere vår forankring. Vi vil søke «det hele» også når det gjelder troen. Vi vil ta med alle sider av sannheten. Vi vil være tilstede i unge menneskers virkelighet med en åpen bibel og respekt og forståelse for deres erfaringer og opplevelser. 

BREDDE OG TYDELIGHET 

Den brede kontaktflaten er et privilegium vi deler med folkekirken. Tydelighet kan samtidig være krevende; en tydelighet som kommuniserer, en klarhet som hjelper unge å se seg selv og sitt kall i lys av Guds kjærlighet. Utgangspunktet kan lett bli borte, fordi det ikke formidles eller ikke når fram. Det kan skyldes usikkerhet eller ukyndighet, i blant også forlegenhet.

Konfirmasjonsgudstjenesten minnet meg om dette. I møte med bredden av nye generasjoner barn og ungdom gjelder det ikke å gå på akkord med evangeliets innhold. Vi vil vinne gehør og troverdighet som igjen gir engasjement og handling. Det krever forstand på unge menneskers liv og behov, og samtidig tillit til hva Den hellige ånd gjør og gir. Når vi svikter, er det gjerne fordi det ene går ut over det andre. Vår profil kan bli så allmenn og grunn at arbeidet mister sin åndelige kraft og vitalitet, eller så hellig og hinsidig at vi framstår helt irrelevant for folk flest. 

ROM FOR HELE OG ÆRLIGE MENNESKER 

Et utilslørt og rett Kristusvitnesbyrd gir rom for hele og ærlige mennesker. Det er en grunn til at vi trenger Guds kjærlighet. I KFUK-KFUM er vår slogan: «Vær deg selv. Stå opp for andre». Vi vil hjelpe unge mennesker å oppdage hvem de allerede er som Guds barn, og å leve og vokse i tro og mellommenneskelig forståelse og ansvar. 

FORMIDLE DEN NÅDE VI HAR FÅTT

I Den norske kirke trenger vi stadig å være skjerpet på hva og hvordan vi forkynner. Vi kan i lengden ikke berge oss på liturgier og salmer, symboler og ritualer. Prester og kateketer, ja, alle vi som arbeider for og blant barn og ungdom har et særlig ansvar: Å formidle videre den nåde vi har fått – i møte med menneskers sanne virkelighet – med et klart og ærlig språk som når fram. Det bibelske begrepsunivers og teologisk grunnforståelse er stort sett fraværende hos unge mennesker og deres foreldre. Å være «en hellig, allmenn kirke» i Norge i dag krever at vi ikke tar noen kjennskap for gitt, men oppfatter enkeltmennesker og miljøer som de er, og gir dem nye muligheter til å se seg selv, villet og båret av Guds kjærlighet.