KFUK-KFUM viser til høringsnotatet og er glad for å kunne komme med innspill til Den norske kirkes arbeid med strategi. Forslaget som legges frem i notatet er en forenkling og spissing av tidligere strategidokumenter, dette mener vi er fornuftig og vil bidra til å skape samlet fokus.
Som barne- og ungdomsorganisasjon ønsker vi oss en kirke som har plass for hele menneskelivet, en kirke som er relevant og tilstedeværende i hverdagen til barn og unge. En kirke som er åpen og tilgjengelig og oppleves som et trygt sted fra barneåra av, vil være en kirke man kjenner tilhørighet til og som man vil oppsøke gjennom livet. Vi håper Den norske kirke i det videre arbeidet med å realisere strategien vil benytte seg av kunnskap og erfaringer som ligger i vår og andre organisasjoner, slik at vi sammen kan bidra til at Den norske kirke kan bety mer for fler.
En visjon bør stå seg over tid slik høringen sier. Vi er også av den oppfatning av at “Mer himmel på jord” er godt innarbeidet både nasjonalt, regionalt og lokalt. Den norske kirkes visjon gir i dag både retning for hvordan vi skal arbeide som kirke og fremholder håpet som sentralt.
Av de to identitetsbeskrivelsene er det: En evangelisk-luthersk, landsdekkende, demokratisk og åpen folkekirke gjennom gudstjenester, undervisning, misjon og diakonalt arbeid som passer Den norske kirke best.
Ordene som brukes i begge de foreslåtte beskrivelsene har en lang historie i kirkens og statens omtale av Den norske kirke som folkekirke. Vi ønsker likevel å utfordre Den norske kirke på hva en ønsker med en identitetsbeskrivelse. Dersom identitetsbeskrivelsen skal speile bredden av hva en er som folkekirke, gi retning og invitere flere inn i fellesskap, bør språket være enklere kommunikativt og mer inkluderende. At Den norske kirke er evangelisk luthersk, bekjennende og tjenende ligger i læregrunnlaget og er ikke truet med et noe forenklet språk i strategien. Av de foreslåtte formuleringer velger vi formuleringer nr 2 da den tydeligere åpner opp forståelsen av hvem og hva Den norske kirke er og gjør.
"En kirke med rom for hele mennesket i alle livsfaser, gjennom gudstjenester, undervisning, misjon og diakonalt arbeid".
At ordet “landsdekkende” i formulering nr 2 byttes ut med “tilstedeværende”. Tilstedeværende vil da innbefatte innholdet av landsdekkende, men peker også på Den norske kirkes betydning som tilstedeværende kirke for mennesker i alle livsfaser.
Vi er usikker på om inndelingen i formålskategorier er hensiktsmessig. Et formål er grunnleggende og bør være helhetlig. En oppdeling av formålet slik høringsnotatet legger opp til, har klare problemer, særlig i skillet mellom “kirken i samfunnet” og “kirken for medlemmene”. En kan stå i fare for å bygge opp et kunstig skille mellom hva kirken gjør og for hvem kirken er for.
Kirkens mål “gir fellesskap, mening og håp til mennesker” avgrenses i forslaget til å gjelde kirkens medlemmer. Kirken har derimot som oppgave å gi håp og mening til alle mennesker. Den norske kirkes rolle ved nasjonale og lokale kriser viser at en ikke bare er et fellesskap avgrenset til medlemmer, men ønsker å gi håp til alle mennesker.
Målbeskrivelsene ser i større grad ut til å ta dette perspektivet inn over seg og det kan vurderes å være like tjenlig å sløyfe formålskategorier og heller gå rett på målbeskrivelser.
Å sløyfe formålskategoriene og gå rett på målbeskrivelsen. Målbeskrivelse kan gjerne forenkles til “mål”
Målbeskrivelsene er i stor grad gode og i stand til å gi et helhetlig perspektiv på kirkens virke. Vi viser videre til vårt svar på forrige spørsmål vedrørende hensiktsmessigheten av formålskategorier. Under kategorien “kirken gir fellesskap, mening og håp til mennesker” registrer vi at de foreslåtte satsningsområdene i liten grad har fellesskapsbygging i seg.
“Kirken har en velfungerende organisasjon som inviterer til arbeid og frivillighet” endres til “Kirken er en demokratisk og faglig trygg organisasjon som inviterer til arbeid og frivillighet”.
Kirken er en aktiv samfunnsaktør og kulturinstitusjon:
Diakoni i en ny tid
Bærekraftsmålene
Kirken gir fellesskap, mening og håp til mennesker:
Barn og unge
Livsløpskirka - fra vugge til grav
Kirken har en velfungerende organisasjon som inviterer til arbeid og frivillighet:
Frivillighet
Rekruttering
En gruppe som ofte faller utenfor fellesskapene i Den norske kirke og som ikke nevnes i de foreslåtte satsningsområdene er unge voksne og studenter. Gode tilbud og møteplasser for unge i denne gruppen basert på deres behov er viktig for å skape gode overganger og bevare tilhørigheten til kirken fra ungdomsåra og inn i voksenlivet.
Unge voksne og studenter som nasjonalt satsingsområde under målbeskrivelse “Kirken gir fellesskap, mening og håp til mennesker”.
Det fremkommer ikke i høringsnotatet hvilken status ordlyden eller innholdet i satsingsområdene vil ha. Vi regner likevel med at satsingsområdene må gis noe innhold og vil være retningsgivende for innretningen av arbeidet i fireårsperioden. I den forbindelse har KFUK-KFUM følgende kommentarer:
KFUK-KFUM imøteser en satsning på diakoni i en ny tid med stor glede. Det sies lite om aldersgrupper og innretning i beskrivelsen, men vi håper satsning vil inkludere nye måter å rigge diakonale, åpne og trygge møteplasser for ungdom og unge voksne. Det å skape trygge, åpne møteplasser hvor unge kan møte voksenpersoner og oppleve et fellesskap henger tett sammen med hvordan kirken er i stand kartlegge og svare på barn- og unges behov.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Derfor kan følgende andre foreslåtte satsningsområder innarbeides i satsningsområdet:
Fattigdom, ulikhet og utenforskap
Klima og miljø
Vi mener formuleringen “satse tyngre på bærekraftsmålene” er utydelig. Den norske kirke bør forplikte seg til å bidra til å realisere målene og innarbeide dem i sine styringsdokumenter. Utenforskap er vår tids største bærekrafts- og samfunnsutfordring. Derfor vil vi utfordre kirken til å ta opp kampen. Her må både sosiale dimensjoner, klima- og miljø, samt økonomiske forhold ses i sammenheng.
I beskrivelsen av satsningsområdet står det: “Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.”
Heller enn å ha opplæring som målsetting og inngang i arbeidet med barn og unge, mener KFUK-KFUM at Den norske kirke nå bør tenke og handle motsatt: Først hvem, så hva! Vi ønsker en nasjonal satsning på et bredere diakonalt barne- og ungdomsarbeid - som tar utgangspunkt i hvem barn og unge er, og hva deres virkelighet og behov er. En slik satsning vil kunne gi både ny retning og giv i kirkens arbeid, og slik vil langt flere barn og unge kjenne at kirken har relevans for dem. Vi vil foreslå at formuleringen av satsningsområdet dreier seg fra trosopplæringens fokus på breddetiltak til en satsning på å etablere breddefellesskap.
Sammen med organisasjonene har Den norske kirke en unik mulighet til å nå bredt i ungdomsmiljøene landet rundt, men det forutsetter at vi har tro på evangeliets iboende kraft der det gjøres mer åpent tilgjengelig. Plattformen Kirkens Unge legger til rette for en mer forpliktende samhandling mellom Den norske kirke og barn- og ungdomsorganisasjonene og kan være med å realisere dette satsingsområdet i den kommende fireårsperioden.
I flere av de foreslåtte satsningsområdene nevnes livsløpskirken som viktig, men slik det står nå er det kun foreslått som enkeltstående satsninger. De kirkelige handlingene er grunnleggende for kirkens virke og KFUK-KFUM mener det ville vært tjenelig å se mer helhetlig på hvordan en bygger bro fra en fase i livet og inn i den neste. En slik satsning vil ha kirkelige handlinger helt sentralt, men også kunne inneholde et mer helhetlig blikk på overgangene fra en fase til neste. Den norske kirke gir mening og håp til mennesker i alle livets faser, fra “vugge til grav”. Dette er noe Den norske kirke bør fremholde med stolthet og en slik helhetlig satsning kan ha mer å si enn en enkeltstående konfirmasjonssatsning.
Et nasjonalt satsningsområde vi har vurdert er tilgjengelighet. Derimot mener vi at beskrivelsen av satsningsområdet blir for snevert. Vi ønsker likevel å komme med en kommentar på hvordan tilgjengelighet kunne vært forstått:
Tilgjengelighet for alle mennesker - hvor er vi kirke og hvordan deltakerne finner oss.
Tilgjengelighet for ulike målgrupper (ikke bare som tilrettelegging og universell utforming)
TIlgjengelighet som språk, form, kommunikasjon - et punkt som er spesielt viktig for å treffe barn og unge
Rekruttering er et satsningsområde Den norske kirke må arbeide systematisk med i årene som kommer. KFUK-KFUM mener beskrivelsen av satsingen bør ta sees i sammenheng med fokuset på andre satsingsområder, nemlig barn og unges tilhørighet til kirken. Et mer bevisst fokus på unge menneskers virkelighet og behov, vil gjøre tilfanget og spekteret av framtidige kirkelige medarbeidere langt bredere.
Med vennlig hilsen
KFUK-KFUM Norge