Debatt: Rettferdig fred eller blind lojalitet

Skrevet av:
Fredrik Glad-Gjernes, Utenlandssjef KFUK-KFUM Global og Øystein Magelssen, Generalsekretær Norges KFUK-KFUM Svar på leserinnleggene til henholdsvis stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og Leder i MIFF (Med Israel for fred), Conrad Myrdal trykket i avisen Vårt Land.

Først publisert i Vårt Land 20. august 2015.

Det er tøv at vi som vil ha boikott i kampen mot den israelske okkupasjonspolitikken har valgt kompaniskap med dem som vil fjerne staten Israel fra kartet.  

Mange i Israel og resten av verden ønsker en avslutning av Israels okkupasjon av Palestina. KFUK-KFUM Globals kampanje vil legge press på Israel. Det gjelder at de krefter som ønsker rettferdig fred, får større gjennomslagskraft. En global BDS-kampanje (=boikott, desinvesteringer og sanksjoner) vil sørge for at Israels befolkning må forholde seg aktivt til okkupasjonen. Mange er i dag ikke innstilt på fredsløsninger fordi de slipper å ta stilling til okkupasjonen. Dette vises tydelig i fraværet av diskusjon om mulige løsninger i det israelske samfunn. Vi vil en tydelig boikottkampanje som bygger på staten Israels legitime eksistens og samtidig de-legitimerer Israels okkupasjonspolitikk. Dette vil føre til at flere israelere setter seg inn i og står opp mot okkupasjons-politikken. 

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og MIFF-leder Conrad Myrdal («Med Israel for fred») liker dårlig at vi legger press på det «eneste demokratiet» i Midtøsten. Men en grunn til at boikott kan fungere, er nettopp at israelere har frihet til å kunne endre den politiske situasjonen i motsetning til land der befolkningen mangler grunnleggende menneskerettigheter og frihet til å velge. At Grøvan hevder at vi har valgt kompaniskap med dem som ønsker å fjerne Israel fra kartet er tøv. Vi har valgt å støtte ikke-voldelige ungdommer og voksne innenfor BDS- bevegelsen som anerkjenner Israels legitimitet.

Å kalle boikott en metode for å frarøve Israel sin legitimitet fører til isolasjon og utrygghet, ikke boikotten i seg selv. Det virkemiddelet vi anbefaler vil ikke føre til brudd i dialogen med Israel og israelere. Det er fullt mulig å videreføre dialogen med beslutningstakere spesielt og befolkningen i Israel generelt, samtidig som vi velger bort så mange produkter som mulig fra selskaper som støtter okkupasjonen, uavhengig av selskapenes nasjonalitet. 

Grøvan holder ikke et tilstrekkelig presisjonsnivå. Vi kan ikke ta ansvar for at vår boikott av Israel og okkupasjonsselskaper minner Grøvan om den historiske forfølgelsen av jødene. Rasistiske boikottaksjoner er selvsagt helt uakseptable. Vi har gjentatte ganger presisert at vi tar sterk avstand fra demonisering av Israel og at vi fullt ut anerkjenner Israel som en legitim stat. Conrad Myrdal spør om palestinske ledere anerkjenner jødenes tilknytning til Israel og arbeider for en to-statsløsning. Det er kun de ekstreme elementene i Palestina som ikke gjør det. Oslo-avtalen som er signert av de sentrale aktørene på palestinsk side, legger opp til en to-statsløsning. Det er derfor avgjørende viktig å støtte moderate politiske krefter på begge sider av konflikten, slik at voldelig ekstremisme ikke vinner frem. Med internasjonal BDS vil israelsk og palestinsk fredsbevegelse få tillit til at verdenssamfunnet gir dem ryggdekning for deres ikke-voldelige kamp mot okkupasjonen. MIFFs blinde Israel-lojalitet er derimot en lissepasning til ekstremistene som forteller dem at Israel gis blanko-fullmakt til å bryte internasjonal lov så lenge de vil. 

Grøvan mener all bortvelgelse av varer bygger opp under hat og fører til isolasjon. Det er som om han ikke har registrert historiens konstruktive boikott-erfaringer. Nelson Mandela oppfordret til boikott av apartheid. Martin Luther King oppfordret til boikott av raseskillet. Mahatma Gandhi oppfordret til boikott av det britiske kolonisystemet i India. Disse viktige rettighetskampene vant fram og de undertrykte fikk sin frihet. Å ikke gjøre noe for å stoppe disse menneskefiendtlige politiske systemene ville vært det motsatte av kjærlighet. Å velge bort økonomi som styrker Israels evne til fortsatt okkupasjon er en kjærlighetserklæring både til Israel og til Palestina. En nyansert boikottkampanje er derfor neste nødvendige skritt på vei mot rettferdig og bærekraftig fred for både israelere og palestinere.