Debatt: Sex og singelliv på IDOL junior

Skrevet av: Kristian Knapstad, programsjef i Norges KFUK-KFUM

Innlegget ble først publisert på Vårt Lands verdidebatt 14.11. 2014

Kjære TV2. Thanks for nothing. Når store deler av Norge for lengst har fått med seg at stadig yngre barn opplever press på utseende, prestasjoner og merkeklær, bruker dere et talentprogram til å øke det samme presset. 

Her er et utdrag av sitater fra en av de siste Idol Junior sendingene: «Du er sjarmerende og kul.» «Du er pen.» «Å være en artist handler om hele pakken du har både utseende og stemmen.» «Jeg spør på vegne av samtlige norske jenter, er du singel?» «Du ser smashing ut. Først vil jeg si; så utrolig fin du var i dag.» «Det å være artist er jo en stor pakke. Og du har så mye av den pakken allerede, du er kjempesøt og kjekk og jeg skjønner at jentene jager etter deg. Og så har du kjempebra selvtillit, og så har du veldig bra scenetekke og beveger deg kjempekult. Og så skorter det lite grann på vokalen. Du blir litt hes og sliten i stemmen din. Men jeg synes det er så mye i deg som du allerede har, så hvis du får jobba med vokalen ennå mer, så kan det her bli veldig bra tror jeg.» «Det er to ting du må jobbe med. Det er ikke mye, det er bitte litt. Og du må være snill med jentene.» «Ikke noe player.» 

Da Idol Junior ble lansert, ble det møtt med kritikk fra både pedagoger, psykologer og tidligere talent-deltakere. Mange advarte mot den eksponeringen som Idol-sirkuset innebærer. Det er grunn til å være like kritisk til hva Idol Junior formidler til tusenvis av barn som ser på programmet. Mange barn elsker å synge og stå på en scene. Skole, barnehage, kirke og organisasjoner har en stor utfordring i å skape rom for barn og unges kreativitet og utfoldelse. Mange aktører gjør en glimrende jobb på dette. Fra musikkskoler til barneklubber jobber voksne knallhardt for å bekrefte barn og ungdom i deres utfoldelse og gi dem frimodighet til å jobbe for videreutvikling av sitt talent. I barnekor og Tween Sing-grupper jobbes det bevisst med å gi alle en sjanse. 

Idol Junior har en annen agenda. Programmet vil oppdra idoler. Det er en ærlig sak. Dommerne i programmet gir imidlertid tydelig uttrykk for hva som skal til for å bli artist: Utseende. Her kommuniseres det motsatte av hva barnehagelærere og SFO-ledere bruker resten av uka på å formidle. Her handler det om å ha et bra nok utseende, ikke om at alle er god nok som de er, heller ikke at det er sangprestasjonen som er det viktigste kriteriet. Her handler egen utfoldelse ikke primært om å sette seg egne mål og nå dem, men om å bli bedømt og karakterisert av andre med hensyn til utseende. 

Idoldommerne har stor makt. De har andre menneskers liv i sine hender – både barn og unge som møter opp på audition og barn og unge som følger med fra sofaen. Det krever stor refleksjon rundt anvendelse av egen makt. Tusenvis av foreldre, ansatte og frivillige bruker hverdagene på å bekrefte barn og unge som gode nok akkurat som de er, ikke fordi de er pene eller kjekke. Det bør idoldommerne i større grad gjøre, framfor å ty til karakteristikker av utseende.