Min Connect
«Midt i alt det vonde ble vi møtt med varme, fantastisk mat og sang. Det var så mye kjærlighet der, selv om de lever med frykt hver dag.»
I februar reiste en gruppe elever fra Sunnmøre Folkehøgskule på Global Safari på studietur til Jordan og Palestina. Gjennom møter med mennesker, besøk i flyktningleirer og opplevelser midt i en pågående konflikt fikk elevene innsikt i menneskerettigheter, internasjonal politikk og hvordan livet kan være for dem som lever under okkupasjon.
Global Safari-programmet har i mer enn ti år reist til Palestina og Israel for å arbeide med temaer som globalt medborgerskap og globale spørsmål.
Etter 7. oktober 2023 har situasjonen gjort det vanskeligere å gjennomføre slike reiser. Derfor valgte arrangørene denne gangen å legge hoveddelen av reisen til Jordan, samtidig som de beholdt muligheten til å besøke Palestina.
Målet med reisen er å gi elevene et møte med virkeligheten bak nyhetsbildet, forteller læreren Øyvin Sønnesyn.
«Målet er å komme så tett på begivenhetene som mulig, lære om menneskerettigheter og internasjonal lov, og møte mennesker med erfaringer fra å leve under okkupasjon. Samtidig ønsker vi å vise solidaritet med våre palestinske partnere. De sier «Feel what we feel», og det er vårt ønske for elevene våre.»
Reisen startet tidlig morgen 2. februar i Jordans hovedstad Amman. De første dagene tilbrakte gruppen i Amman-området før de torsdag 5. februar krysset grensen til Palestina.
Der bodde de ved Damascus Gate i Øst-Jerusalem i fire dager og besøkte også Betlehem på Vestbredden.
Gustav Eide Kroepelien forteller om en uplanlagt samtale med en mann i museumsbutikken på Banksys Walled Off Hotel i Betlehem.
«Han fortalte hvordan det er å være palestiner i Palestina og hvordan han opplever å bli behandlet av Israel. Det var spesielt to ting han sa som sitter igjen hos meg: «I don’t want the Israeli soldiers to treat me as a dog anymore – or actually, treat me like a dog, it is better for me» og «I don’t want your country to recognise us. The only thing I want is just to have freedom of movement and be able to travel to Jerusalem». Når han sa dette, skjønte jeg litt mer av hvordan livet hans er. Møtet gjorde sterkt inntrykk, nettopp fordi det var helt uplanlagt og usensurert.»
Under oppholdet på Vestbredden besøkte gruppen flyktningleirene Aida og Dheisheh. Her fikk elevene høre om hverdagen i leirene og om hvordan militære raid og kontrollposter preger livet til mange palestinere.
Gustav Eide Kroepelien forteller at en historie fra verten deres, Muhanad Qaisy fra YMCA, gjorde spesielt sterkt inntrykk.
«Han fortalte at han våknet av en grønn laserprikk på brystet sitt fra en snikskytter som siktet på ham. Heldigvis ble han ikke skutt den natten. Når Muhanad fortalte denne historien viser dette og realiteten på hvordan det er å være en palestiner som har blitt plassert i en flyktningeleir.»
Samtidig opplevde elevene også håp og fellesskap. Stine Seim beskriver besøket hos Muhanad og familien hans som et av de sterkeste øyeblikkene på turen.
«Midt i alt det vonde ble vi møtt med varme, fantastisk mat og sang. Det var så mye kjærlighet der, selv om de lever med frykt hver dag.»
Også små øyeblikk gjorde inntrykk.
Thea beskriver et møte med soldater ved et checkpoint som spesielt tankevekkende. Ikke fordi situasjonen i seg selv var dramatisk, men fordi soldatene var unge mennesker på samme alder som dem selv.
«Det var en ung jente og en ung gutt. De var kanskje begge på min egen alder. Jeg la merke til at hun hadde fine negler og ganske pen sminke, og akkurat i et lite øyeblikk så jeg ikke uniformen og det store våpenet som omfavnet overkroppen hennes. Jeg så bare en ung jente som meg selv.
Da den unge jenta gikk videre, kom den unge gutten. Han så ut som en helt vanlig soldat, helt til jeg så airpodden hans i øret. Hvorfor var han så casual? Jeg ble så ufattelig irritert av tanken på at hvis det hadde vært en palestiner som sto på grensa nå, ville han umenneskeliggjort dette mennesket, med en airpod i øret. Det høres så lite ut, men var så provoserende for meg der og da at jeg enda ikke klarer å omfatte følelsene jeg har rundt det.»
Hun forteller at opplevelsen fikk henne til å reflektere over hvor annerledes hverdagen er for mennesker som lever i konflikt.
«At dette satte spor i meg har jeg tenkt på mye i ettertid, og husker det at jeg tenkte der og da "dette er det verste som kan skje oss, men det beste som kan skje en palestiner". Det at jeg følte frykt der og da, er ingenting i nærheten av frykten uskyldige mennesker kjenner hver dag.»
I etterkant beskriver flere elever turen som intens og full av inntrykk.
Jakob Kalllevik Leite forteller at det var spesielt å se hvor synlig konflikten er i hverdagen.
«Det var sjokkerende å se hvor tydelig konflikten preger livet, både gjennom checkpoints, militær tilstedeværelse og stemningen i byene. Jevnt over var det en intens tur med mange inntrykk, men som fortsatt ga rom for avslapping og prosessering av dem.»
For mange var det også spesielt å komme hjem til Norge igjen. Maya Gjervik sier:
«Det var rart å komme hjem og tenke på alle menneskene som blir igjen der, de som leker i trange gater, de som hetses og trakasseres daglig, og de som trakker på andre fordi de tenker at de ikke er mennesker. Jeg lærte utrolig mye om hvordan verden kan være – både på godt og vondt.»
Rut Gulestøl Følstad forteller at møtene med mennesker på Vestbredden fortsatt sitter sterkt i henne.
«Mange sa at vi var den første gruppen de hadde sett siden før 7. oktober. Det gjorde at jeg forstod hvor mye det betydde at vi kom.»
For elevene er én ting klart etter reisen: opplevelsene og historiene fra Palestina kommer de til å bære med seg lenge.
Maya Gjervik sier:
«En tur jeg er ordentlig takknemlig for, full av inntrykk jeg håper å kunne formidle til de hjemme sånn at de kan forstå hva vi har sett.»
Som en av vertene deres sa under besøket:
«Dere har hørt historiene våre. Nå må dere reise hjem og fortelle dem videre.»
Aktiviteter
Bli med
Om oss
Støtt oss
Kontakt oss