Merkene

Er du merket? Har du opplevd noe som satte spor i deg? I denne andakten fra boka «Åpne dører» møter du Rune, Tomas og Jesus og får høre om merkene som Jesus fikk i påsken.

Bilen ruller mellom trærne i alleen og ender på en liten gårdsplass. Huset er fortsatt brunt som på bildene i albumet hjemme. Noen har satt opp en ny garasje som ennå ikke er malt, og plankene har blitt grå. Utenfor huset står en sliten, blå Volvo med rustne sår i lakken. Rune vet at setene i bilen har lysebrunt trekk i skai. Han har sittet til venstre i det baksetet. Moren satt foran på passasjersiden, og gjennom nakkestøtten kunne han se bakhodet til faren. 

Det lille stabburet ved siden av huset, det hadde han nesten glemt. Men når han ser det, husker han lukta av gammelt tre der inne. Det er noe trygt med den lukta. Utenpå er stabburet kledd med røde planker, men inni er tømmerstokkene nakne. Han kan fortsatt kjenne hvordan det er å la hendene gli nedover veggen fra tømmerstokk til tømmerstokk. Han ser for seg moren som sitter på trappa utenfor stabburet og røyker. Der satt hun som regel mens han var inne og lekte. Men faren må ha vært et annet sted. 

MERKET?

Er du merket? Rune har arr på knærne og på hendene. Noen av kameratene hans har spor etter operasjoner på magen eller beina. Noen ganger setter livet synlige spor på kroppen. 

ARR PÅ INNSIDA

Men livet kan også etterlate arr på innsiden. Noen har sår på innsiden som det ikke lenger gjør vondt å snakke om. Hun som ble mobbet på barneskole, kan ha fått så mye hjelp og støtte at hun nå snakker om det uten at stemmen skjelver. Andre har sår som fortsatt verker intenst. Han som hele barndommen ble mobbet av storesøsken og foreldre, hadde ingen å fortelle til. Så forsøker han heller å glemme de verkende sårene. 

GUD BLIR MERKET

I begynnelsen av Bibelen skjer noe av det samme: Gud blir merket og såret. Storflommen skal fjerne all ondskap, men Gud ser alt det vonde det fører til og lover å aldri gjøre det samme igjen. Flom og død skapte sår og arr hos Gud. Noen kapitler senere kjemper Jakob med Gud om natten og tvinger fram en velsignelse. Gud blir merket av Jakob. Og en del sider lenger fram er Israelsfolket slaver i Egypt. Noen av de sterkeste ordene i Bibelen blir sagt når Gud første gang snakker med Moses: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.» Smerten setter spor hos Gud. 

ALLE BLIR MERKET

Alle som har familie, venner eller en kjæreste, vil oppleve å bli merket. Å tro på Gud er å merkes av troen og å vite at Gud kjenner menneskers smerte. Bibelen forteller ikke om Gud som et tilstivnet bilde eller en soldat med rustning. Gud kom som et menneske med hud, nerver og følelser. Etter at Jesus hadde stått opp fra graven, møtte han noen av disiplene. Men Tomas tvilte på at Jesus virkelig hadde vunnet kampen mot døden. Er det rart han spurte etter naglemerkene?

JOHANNESEVANGELIET, KAPITTEL 20, VERS 24-29

I bibelen, i Johannesevangeliet, kapittel 20, vers 24-29 står det: 

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

▲ til toppen