Om tro, tvil, eksistensielle kriser og kjærlighet som er større enn alt

Jeg har ganske lenge kalt meg selv kristen, jeg tror på Gud og Jesus og Den hellige ånd. Som religionsstudent har troa mi fått kjørt seg skikkelig det siste året. Likevel klarer jeg ikke å slutte å tro på at det finnes en kjærlighet som er større enn alt.

Hva tror du på, og hvorfor tror du på det? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger.

TENKE-INGRID

Jeg er en sånn person som tenker mye på de store eksistensielle tingene, til tider så mye at jeg blir helt matt. Det er det sikkert flere enn meg som gjør, men jeg har et inntrykk av at jeg gjør det litt mer enn gjennomsnittet. Det er nemlig sånn at når jeg av og til deler de vidtfarende tankene mine med andre, så får jeg høre det: «Ingrid, du tenker for mye. Slutt å tenke!»

UT-AV-MEG-SJÆL-OPPLEVELSER 

Jeg har ganske lenge kalt meg selv kristen, jeg tror på Gud og Jesus og Den hellige ånd, men fordi jeg tenker så mye, så har jeg tvilt ganske mye også. Jeg har nok egentlig ei ganske lita tro. Men til syvende og sist har den holdt, av litt forskjellige grunner. Blant annet har jeg hatt noen ut-av-meg-sjæl-opplevelser, der jeg har kjent på en eller annen slags energi utafor meg selv som jeg ikke helt har klart å forklare, men som jeg har valgt å tro at var Gud. Guds eksistens gir i grunn mening for meg, og ikke minst er jeg del av et kristent fellesskap som betyr mye for meg.

Jeg kan ikke se at det skal handle om at vi skal lese og forstå alt helt riktig, og at vi skal gjøre akkurat de riktige tingene, for hvis det er tilfelle, så er vi alle screwed.
Ingrid Kristine (22), frivillig i KFUK-KFUM

TROA FÅTT KJØRT SEG SKIKKELIG 

Det siste året har troa mi likevel fått kjørt seg skikkelig. Jeg har studert religion, så nesten hver dag har jeg enten lest, skrevet eller hørt om ulike måter å svare på de store spørsmålene på. I tillegg har jeg studert religionsdialog sammen med folk som har forskjellig tros- og livssynsbakgrunn, og reist ut til skoler og satt i gang samtaler i videregåendeklasser om tro, religion, kulturforskjeller og andre ting man kanskje ikke snakker så mye om i friminuttene. 

TÅRER I PUTA 

Alle disse erfaringene har vært både givende og spennende, men det har jo også leda tenkende Ingrid inn i den ene eksistensielle krisa etter den andre. Det å stadig bli minnet på at det finnes helt andre måter å se ting på enn det jeg gjør, har gjort at jeg mer enn én gang har funnet meg selv liggende i senga med tårene rennende ned i puta, overveldet av følgende tanke: «hva om ingenting jeg tror – ikke en gang det jeg tror jeg vet – er sant?» Det hjelper heller ikke å studere min egen religion, kristendommen. Alle tolkningene av Bibelen, alle ideene, forestillingene og praksisene som har eksistert opp gjennom tidene er jo til tider helt motstridende!

DEN ALTOVERSKRIDENDE KJÆRLIGHETEN 

Men så er det den altoverskridende kjærligheten. Jeg klarer ikke å slutte å tro på at det finnes en kjærlighet som er større enn alt, og som inspirerer oss til å elske vår neste som oss selv, eller som det er omskrevet i slagordet til KFUK-KFUM, til å være oss selv og stå opp for andre. Jeg kan ikke se at det skal handle om at vi skal lese og forstå alt helt riktig, og at vi skal gjøre akkurat de riktige tingene, for hvis det er tilfelle, så er vi alle screwed. Det er en kjærlighet som binder oss sammen på tvers av hva vi tror og tenker ellers. Jeg har merka det i sommer når jeg har vært på Spekter og på Ten Sing-seminar. Der har jeg kjent på hvordan mennesker fra ulike deler av landet, som nok egentlig tenker ganske forskjellig om ting, har møtt hverandre med raushet og varme.

TA MED KJÆRLIGHETEN HJEM

Jeg håper alle som har vært på disse og lignende arrangement i løpet av sommeren tar denne kjærligheten med seg hjem til bygdene og byene sine. Jeg håper de møter mennesker fra andre kulturer med denne kjærligheten, folk som kanskje tenker og tror virkelig helt forskjellig fra dem selv, mennesker de ikke forstår språket til, kanskje mennesker de syns er irriterende.

Jeg håper de og dere som leser dette møter menneskene dere møter på deres vei med den samme store kjærligheten dere allerede har fått gratis av Gud, i kraft av at dere er akkurat den dere er. 

▲ til toppen