Gud er Gud
Hvem er Gud? Hva kan Gud gjøre og mene?
Hva kan vi mennesker si om Gud? I det siste har jeg blitt minnet om disse spørsmålene gjennom lesningen av den nylig utkomne boka «Systematisk teologi» av Marius Mjaaland. I kirka og i KFUK-KFUM snakker vi ofte om at Gud er kjærlighet og at Gud er god. Dette budskapet er noe av det viktigste vi kan gi til barn og unge, voksne og eldre. Det kan være et frigjørende og livsforandrende budskap.
EN POLITISK GUD I MENNESKETS BILDE?
Samtidig viser Mjaaland i sin bok hvordan selv dette evangeliet kan bli til snever forkynnelse. For tidvis kan det være fristende å bruke grunntanken om Guds godhet for å si noe om Guds meninger om alt mellom himmel og jord. Det kan skje ved at vi begynner å tenke eller argumentere ut fra at «om Gud er god, må Gud også mene det gode (som jeg mener)». Slik kan den kristne Gud brukes mot flyturer, ulvejakt, shopping eller fæle bibeltekster, for vindkraftutbygging eller høyere skatter, og til støtte ved innsettelsen av den amerikanske presidenten. Slik skapes en politisk Gud i menneskets bilde, og en politisk korrekt Gud som mener det samme som er «riktig» å mene. Eller i Marius Mjaalands ord: Gud blir en som «svarer til teologens eget moralske overjeg» (s 75). Det er en formulering som inviterer til selvransakelse.
"I forsøket på å gjøre Gud «godest» mulig, gjør vi Gud til et speilbilde av den vi mener at vi selv burde vært?"
"DEN SKJULTE GUD"
Mjaaland avviser ikke at kristen tro kan ha et sosialt eller et politisk budskap. Men han problematiserer det og utfordrer til refleksjon rundt det. I problematiseringen tar han utgangspunkt i tanken om «den skjulte Gud», et begrep vi blant annet finner hos Martin Luther og hos mystikere i middelalderen. «Det skjulte Gud» handler om at Gud er en fremmed, en vi ikke kan ha fullt og helt tilgang på. Gud er ikke en vi kan ha i lomma og kontrollere. Gud lar seg ikke fullt ut beskrive eller forstå. Den skjulte Gud er bortenfor våre begreper og våre meninger.
"GUD ER MER OG STØRRE"
Dette utfordrer enhver forkynner til ydmykhet, og minner enhver tilhører om at «Gud er mer og større enn dette». Når kirka, menigheten eller de kristne fellesskapene blir for trange, når bilder og fortellinger ikke lenger gir mening, kan påminnelsen om den skjulte Gud skape rom. Når Gud blir en som er enig med meg og mine meningsfeller, bør varsellampene å lyse. For Gud er større, mye mer og noe annerledes enn hva alle i fellesskapet nikker gjenkjennende til. Og når Gud blir en som først og fremst minner oss om alt vi burde gjøre, har vi gjort Gud for liten. Kristen tro handler ikke først og fremst om alt vi bør gjøre og mene – tvert imot.
FRIGJØRENDE
Den skjulte Gud inviterer oss til å søke på nytt. Bak våre begrensede bilder og oppfatninger, bortenfor det politisk korrekte og alt vi bør gjøre og være, er En som favner bredere, elsker dypere og er større enn våre ord kan beskrive og våre tanker kan fatte. Også det kan være et frigjørende og livsforandrende budskap.
▲