ADVENTSANDAKT:Hjem til jul

Skrevet av: Tidligere generalsekretær Øystein Magelssen

Gjeterne hadde ikke lang vei til krybba. Veien kan være lengre for oss, tross alt vi omgir oss med av julepynt og –tradisjoner. Den indre reisen til jula kan være lang. Så lang at juleevangeliet for mange, kjennes irrelevant og fjernt, uten noen egentlig betydning.

Kanskje har du lest Jostein Gaarders bok «Julemysteriet»? Han forteller om et barn som får en mystisk gammel julekalender. Den tar oss med på en reise bakover i tiden. Fra et travelt kjøpesenter i Norge, ned gjennom Europa og århundrende, før vi til slutt ender i Betlehem hos den hellige familie. Det fascinerende med reisen er alle vi møter underveis. Alt blir annerledes enn vi kan forestille oss her og nå. Ved å følge historien bakover ser vi hvor ubetydelig tid og sted kan være. At som virkelig er vesentlig i livet er både universelt og tidløst, slik som juleevangeliet. 

For et par år siden gikk filmen ”Hjem til jul” på norske kinoer: Snøen har lagt seg over den vesle bygda Skogli. Det er julaften og menneskene forbereder seg til feiring, men i skinnet fra nordlyset er det fortsatt noen som strever med å finne veien hjem: Pappaen som nektes å være sammen med barna sine. Flykningene som ikke har noe sted å gjøre av seg. Mannen som har lovet elskerinnen å forlate familien sin. Legen som ikke har tid til å få barn. Noen har forsonet seg med sitt liv. Andre lever i dyp frustrasjon. Flyktige møter og overraskende løsninger blandes med tragedie og humor når noen av historiene krysser hverandre. 

Jeg husker filmen som en moderne julefortelling om tilgivelse og håp, om å finne hjem. Det var ingen idyllisk julefilm, men en realistisk skildring av menneskeskjebner med hjemlengsel; selv om Maria Menas tolkning av tittellåta, ”Home for Christmas”, er en av de vakreste balladene jeg har hørt. 

Det er sagt at religion er hjemlengsel. KFUK-KFUMs formål sier bl.a. at «vi vil hjelpe mennesker å leve og vokse i tro på Jesus Kristus». Min erfaring er at det også ofte dreier seg om å forløse skjult tro og gi den en adresse. La unge mennesker oppdage hvem de alt er som Guds barn. Gi dem som er døpt, frimodigheten tilbake, erfaringen av å høre hjemme i et åpent og trygt kristent fellesskap i KFUK-KFUM, i kirken. 

Kirken skal jo ikke være som partier og interesseorganisasjoner, hvor vi først og fremst møter likesinnede. Kirken er et hjem fordi vi har den samme himmelske Far. I kirken får vi høre hjemme og sammen tross våre mange ulikheter. Sjelden blir dette tydeligere enn ved nattverdbordet, hvor direktøren og flyktningen, barnet og professoren kneler side om side og får ta i mot det ingen kan gjøre seg fortjent til. Ingen har lang vei til krybba. 

Den fødsel vi feirer i jula, er ikke den som skjedde i Betlehem for lenge siden. Det er den som skjer i våre hjerter. Å oppdage det og bli med gjeterne den korte veien, er å finne hjem. Det er de som drar av gårde, uten å finne fram i sine spekulasjoner og søken etter Gud, etter meningen med livet. Men jula forteller oss at alt er annerledes. Det er Gud som kommer oss i møte, finner oss og tar seg av oss. Det er juleevangeliet. 

Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. 
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. 
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. 

▲ til toppen