Kransen Gud fletter

Skrevet av: Tidligere generalsekretær i Norges KFUK-KFUM Øystein Magelssen

I møte med barn og ungdom i KFUK-KFUM bærer vi med oss en krans av håp.

En krans av gull var det som møtte meg og min rumenske venn, en mørk høstkveld jeg kom inn i den gamle rumensk-ortodokse landsbykirken noen mil utenfor Brasov i Transylvania. 

En krans dekket med bladgull, lys, lykter, og inngrodd lukt av røkelse, etter århundrer med ortodoks messefeiring. Foran meg var den store ikonostasen, veggen fra gulv vil tak mellom kirkeskipet og koret, med sine fargerike gamle ikoner av de hellige i rammer og ornamenter, dekket med ekte gull. 

GULL OG SLUM

Rundt lå landsbyen som utallige landsbyer i denne delen av Romania, i en så elendig forfatning som vi må langt tilbake på 1800-tallet for å finne maken til her i landet. Delvis uten strømtilførsel og helt uten kloakk og avløpsanlegg. Her bor fattigfolk i sine skur. Noen heldige har en jobb, en ku, gris og høner i bakgården. Andre lider en nød samfunnet ikke er i stand til å avhjelpe. Kriminalitet blir den fortvilte utveien for noen, mens andre på utrolig vis trassig holder ut, uten å miste motet. 

Kontrasten mellom kirkens gull og slummen utenfor kjentes nesten grotesk. ”Du må huske,” sa den lokale presten, ”dette er landsbyens hellige skatt. Det er her vi finner vårt håp. Derfor står kirkedøra alltid trygt åpen. For hvem vil vel stjele sin egen skatt? Og derfor kommer barna hit glade og forventingsfulle to ganger i uka til korøvelse, og synger om fred og Guds godhet så det stråler av øynene deres.” 

EN KRANS AV HÅP

I disse tider starter vi opp igjen etter sommeren vårt mangfoldige barne- og ungdomsarbeid i KFUK-KFUM. Også mange voksne ledere gjør sitt til å bygge åpne og trygge fellesskap hvor unge mennesker får et møte med Ordet som ”ble menneske, og tok bolig iblant oss”, slik det står i Johannesevangeliet, kapittel 1 vers 14.

Det nye testamentet forteller jo om en krans av håp som Gud fletter. Den holder himmel og jord sammen. I den fattige landsbyen ved Brasov hvor fattigdommen er så knugende at det kan kjennes som Gud har glemt dem. Og i rike Norge hvor velstanden kan få oss til å glemme Gud.

▲ til toppen