Arbeideren, matteus 20, 1-16

Jeg kom tidlig den dagen også. Jeg var først. Og før noen andre arbeidere dukket opp, kom det en mann som sa han trengte folk til jorda si. Han sa jeg skulle få en denar for å jobbe en dag på åkeren hans. "Arbeideren" er en av ti fortellinger i Fortell fortellingene  - en ny andaktsressurs du kan bruke for å gjøre barn og ungdom bedre kjent med de betydningsfulle tekstene i Det nye testamentet. 

Arbeideren er en gjenfortelling av bibelteksten i Matteusevangeliet, kapittel 20, versene 1-16. Fortellingen er hentet fra heftet Fortell fortellingene med i alt 10 slike gjendiktninger av og rundt sentrale bibeltekster, som kan brukes som andakt/i en snakk-om-tro-økt for ungdom. Personer i bibeltekstene har blitt til jeg-personer som forteller om hendelsen fra sitt ståsted. 

ØKE UNGE MENNESKERS KJENNSKAP TIL BIBELFORTELLINGER

Fortellingene i Det nye testamente har hatt en enorm betydning i 2000 år, både for tro, for kunst og kultur, for samfunnsforhold og for menneskers forståelse av seg selv og den sammenhengen man er en del av. Disse fortellingene er grunnmuren i kristen livstolkning. Samtidig synker i dag kjennskapen til bibelfortellingene blant barn og unge. Med Fortell fortellingene ønsker KFUK-KFUM å invitere til refleksjon og spørsmål  slik at barn og ungdommer bli kjent med disse betydningsfulle tekstene. 

ARBEIDEREN|MATTEUS 20, 1-16

Hver morgen står jeg opp i grålysningen. Jeg tar på meg kjortelen og går ut av huset. Jeg stopper ved brønnen og tar litt vann i ansiktet. Det er stille i de andre husene. Jeg går veien ned langs åkrene, ned til landsbyen. Der nede ser jeg gjerne noen andre som er tidlig oppe. Men jeg stopper ikke for å snakke med noen. I stedet går jeg rett til torget. Noen ganger har andre kommet før meg, men ofte er jeg først. Da setter jeg meg på den store steinen. Jeg tar fram en brødbit fra lomma og tygger på den. Så venter jeg. 

Etter hvert som det lysner kommer flere til steinen. Vi nikker til hverandre, men vi klemmer ikke. Vi prater ikke mye. Det ender så lett i diskusjoner. 

Jeg kom tidlig den dagen også. Jeg var først. Og før noen andre arbeidere dukket opp, kom det en mann som sa han trengte folk til jorda si. Jeg hadde ikke sett han før, men tenkte at han sikkert var en av de nye eierne. Han sa jeg skulle få en denar for å jobbe en dag på åkeren hans. Det er en vanlig dagslønn her i området. Vi gikk ut av landsbyen. Ingen av oss sa noe.

Vi kom til gården hans. Han viste meg åkeren som skulle lukes og ga meg en kurv. Jeg nikket, og han gikk inn i huset. Jeg gikk ned på kne og begynte å nappe opp små, grønne gresstuster som jeg la i kurven. Jeg jobbet raskt og flyttet meg sidelengs på knærne langs furene i åkeren. Jeg så ikke opp før jeg hørte noen stemmer. Det var han som eide jorda, sammen med to nye arbeidere. De fikk hver sin kurv og begynte å jobbe på andre siden av åkeren. 

Da sola stod høyest på himmelen, var jeg våt på ryggen av svette. Jeg hadde tømt kurven fem ganger. Da hørte jeg stemmer igjen. Jordeieren kom med to nye arbeidere. De fikk hver sin kurv og begynte arbeidet. Det samme skjedde da skyggene var begynt å bli lange. Nå var det tre nye arbeidere. 

I skumringen hørte jeg jordeieren rope. Jeg plukket opp kurven for siste gang. Alle arbeiderne samlet seg på en rekke. De som hadde kommet sist, stilte seg fremst. Jeg stilte meg sist. Jordeieren ga en denar til de fremste. Det er en hel dagslønn for bare noen timers arbeid! Men også de neste arbeiderne fikk en sølvmynt. De mumlet noe og virket ikke fornøyd. 

Til slutt var det min tur. Da jeg så at jordeieren rakte fram en denar, ble jeg glovarm inni meg. Jeg hadde stått opp tidlig. Jeg kom først til åkeren og jeg hadde luket mest i løpet av dagen. Og så skulle ikke jeg få mer enn de andre? Jordeieren så hvor sint jeg ble. Men han sa bare rolig: «Jeg ga deg denaren som var avtalt. Får jeg ikke lov til å gi like mye til de andre? Hvorfor blir du sint når jeg er god?» 

▲ til toppen