KLIMA

Hva så du på TVen i går? Eller på nettet? Noe gøy, noe kleint, noe du ikke skjønte, noe rart, noe skikkelig fælt, noe du fortsatte å tenke på? I Norge snakker voksne ofte mye om hvor fint eller hvor dårlig været er. De siste årene har vi fått mer vær å snakke om – mer regn og flom, mer vind og uvær, mer varme og tørke. Ekstremvær kalles det.

I Norge har noen mistet huset sitt på grunn av flom. I Bangladesh er det mye oftere flom enn før, og da er det mange som mister alt de eier. Og noen steder i Afrika er det mye oftere tørke når det skulle vært regntid, og da blir kornet og maisen ødelagt og dyra dør. Jorda er blitt syk; jorda har feber, fordi vi flyr mer, lager flere ting, kaster mer, forurenser mer enn det den tåler. Og de som minst har skylda, merker det mest. Det er urettferdig.

Hva så du på TVen i går? Hva husker du, som du har sett på TV? Har du hørt om Greta Thunberg? Hun er ei 16 år gammel jente som startet med å skolestreike for at politikerne, de voksne som bestemmer i alle verdens land, skal høre på barn. Hun har av flere blitt sammenliknet med Pippi fordi det krever mot å stå opp for seg selv og andre. Vi kan klare å gjøre jorda frisk igjen, men da må vi være modige, rope høyt, leve mer miljøvennlig, feire når vi gjør noe bra, og protestere når politikerne våre ikke lager grønn politikk.

Den kristne tro sier at Gud har skapt hele verden og elsker hele verden, og at alle mennesker er like mye verdt. Da kan vi jo ikke leve sånn at jorda blir syk og ødelagt, og folk i Bangladesh eller Tanzania opplever enda mer flom eller tørke? Jesus sier at vi skal elske både Gud og andre mennesker som oss selv. Da må vi ta vare på naturen og på hverandre, og kjempe mot urettferdighet.

BØNN

Kjære Gud, takk for at du skapte jorda så fin, spennende og full av liv.
Tilgi oss når vi ikke tar vare på den, og dermed heller ikke på hverandre.
Hjelp oss å være gode miljøvernere, og gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss.
Gi oss tro, håp og kjærlighet, og gjør oss stae og modige! I Jesu navn.

Amen

Skrevet av: prest Sunniva Gylver

▲ til toppen